Ruth Grung (A): Hvert år får omlag 200 barn og unge kreft. Forekomsten har vært stabil de siste 30 år. Barnekreft er annerledes enn hos voksne. To av tre barn får senskader. Når barn får kreft, rammes hele familien. Norske barnekreftleger reagerer på at forskning på kreft på barn ikke er prioritert og mener det skyldes at det er relativt liten pasientgruppe og få behandlere. Kreft er alvorlig og barn skal prioriteres.
Hvordan vil ministeren sørge for at forskning på barnekreft for økt prioritet?
Begrunnelse
I en rapport fra 2016 som tar for seg forskning på barnekreft kommer det frem at det ikke blir prioritert og at Norge ligger langt etter våre naboland i bidrag til barnekreftforskningen.
Bakgrunnen for rapporten er å få frem utviklingen at det over tid har blitt mindre muligheter og bevilgninger til å drive med forskning på kreft hos barn. Fagmiljøet når ikke opp i konkurransen om midler. De mistenker at det har sammenheng med at kreft hos barn utgjør under én prosent av alle krefttilfeller.
I rapporten fastslår fagfolkene at barneonkologien i Norge er underbemannet og underfinansiert. Det er lite overskudd til å drive et forskningsmiljø. De foreslår flere stillinger som er delt mellom behandling og forskning, og at det øremerkes midler til forskning på barnekreft.
Barnekreft er annerledes enn kreft hos voksne, derfor trengs det forskning spesifikt på kreftformene som rammer barn og unge, og for å finne frem til mer persontilpasset behandling.
To av tre barn med kreft får moderate til alvorlige senskader som de må leve med videre i livet.
God behandling kan redusere senskader.
I rapporten slår fagfolkene fast at når barn får kreft, rammes hele familien. De mener derfor det er behov for mer psykososial og tverrfaglig forskning.
Kreft er en alvorlig diagnose og barn har hele livet foran seg. Barneonkologi og forskning på barnekreft burde ut fra prioriteringsforskriften få høy prioritet.