Skriftlig spørsmål fra Kjell Ingolf Ropstad (KrF) til olje- og energiministeren

Dokument nr. 15:737 (2016-2017)
Innlevert: 23.02.2017
Sendt: 24.02.2017
Besvart: 03.03.2017 av olje- og energiminister Terje Søviknes

Kjell Ingolf Ropstad (KrF)

Spørsmål

Kjell Ingolf Ropstad (KrF): Ved ekspropriasjon av fallrettigheter til vannkraftproduksjon har domstolene i flere saker de siste årene avsagt avgjørelser som innebærer at grunneierne som har mistet elvene sine ikke har fått full erstatning for hele sitt økonomiske tap.
Deler statsråden domstolens vurdering av dette eller vil han vurdere endringer i ekspropriasjonserstatningsloven, slik at grunneiere som blir utsatt for ekspropriasjon alltid får full erstatning?

Begrunnelse

Det følger av Grunnlovens § 105 at den som blir utsatt for ekspropriasjon har krav på full erstatning for sitt økonomiske tap. Vedkommende skal stilles økonomisk likt som om ekspropriasjonen ikke hadde funnet sted.

Grunneiere som eier vannfall på sine eiendommer opplever i mange tilfeller at disse eksproprieres av store, kommersielle kraftselskaper. Grunneierne får da ikke utnyttet elvene sine til småkraftverk, slik de ville ha gjort dersom ekspropriasjonen ikke hadde kommet, og de lider derfor et betydelig økonomisk tap. Begrunnelsen som gis er at grunneierne ikke ville fått konsesjon for småkraftverket, fordi konsesjonsmyndighetene uansett ville ha gitt konsesjon til det prosjektet det eksproprieres til fordel for, og at de derfor ikke har lidd noe tap. Dette kan være vanskelig å forstå og virker å stride med prinsippet i Grunnloven, fordi det ved erstatningsfastsettelsen skal ses bort fra det prosjektet det eksproprieres til fordel for, og fordi utbyggingsverdien av fallene ved ekspropriasjonen overføres fra grunneierne til det selskapet som eksproprierer. Til illustrasjon viser jeg til en sak hvor grunneiere som eide fallrettigheter i sideelver til Otra hadde konkrete planer om å bygge småkraftverk i elvene sine. Dette fikk de imidlertid ikke gjort, fordi fallrettighetene ble ekspropriert av et stort kommersielt kraftselskap som ville utnytte den samme vannkraften i sitt kraftverk. I hht. Grunnlovens § 105 skulle man da tro at grunneierne får erstatning for hele det økonomiske tapet de fikk fordi de ikke kunne bygge småkraftverk. Etter at erstatningsspørsmålet var avgjort av domstolene (jf. Rt. 2010-1056 og Rt. 2013-612) ble resultatet allikevel at grunneierne ikke fikk full erstatning. Begrunnelsen var at det store prosjektet ville gi høyere kraftproduksjon og at grunneierne derfor ikke ville fått konsesjon for småkraftverk. Det kommersielle kraftselskapet fikk dermed overta utbyggingsverdien av elvene uten å måtte erstatte grunneiernes virkelige tap.

En helt tilsvarende problemstilling ble avgjort på samme måte av Hålogaland lagmannsrett ved overskjønn av 12.01.2015. Anke over avgjørelsen ble nektet fremmet for behandling i Høyesterett. Disse eksemplene viser at når store kommersielle kraftselskaper eksproprierer fallrettigheter fra lokale grunneiere som ellers ville ha bygget småkraftverk kan de gjøre det uten å måtte betale full erstatning.

Terje Søviknes (FrP)

Svar

Terje Søviknes: Representanten ber meg om en vurdering som knytter seg til domstolenes praksis for utmåling av erstatning ved ekspropriasjon av fallrettigheter til vannkraftproduksjon.

En utbygger av vannkraftverk må skaffe seg rådighet over vannfallet for å kunne utnytte det til kraftproduksjon. Uten avtaler med grunneierne, må nødvendige rettigheter til slike vannfall erverves ved ekspropriasjon. Ekspropriasjonserstatning fastsettes av domstolene ved rettslig skjønn. Erstatning til grunneiere utmåles i henhold til lov 6. april 1984 nr. 17 om vederlag ved oreigning av fast eigedom. Det økonomiske tapet for en grunneier skal dekkes fullt ut, jf. også Grunnloven § 105. Det tilligger domstolene å utmåle erstatningen ved ekspropriasjon til vannkraftformål i den enkelte sak.

Jeg gjør samtidig representanten oppmerksom på vassdragslovgivningens krav om at det ved utmåling av ekspropriasjonserstatning skal legges til en mererstatning på 25 prosent.

I Meld. 25 St (2015-2016) Kraft til endring er denne særbestemmelsen om mererstatning omtalt. Etter at mange vannfall nå er separat utbyggbare til småkraftverk, har rettspraksis, som nevnt i meldingen, utviklet seg i retning av at erstatning utmåles etter markedspris.

Bestemmelser om erstatning ved ekspropriasjon av fallrettigheter har betydning for rammevilkårene for lønnsom utbygging av fornybar vannkraft her i landet. I energimeldingen ble det reist spørsmål ved den særlige ordningen med mererstatning ved ekspropriasjon for vannkraft. Som varslet i meldingen utreder departementet de rettslige sider av saken i det videre arbeid med sikte på et lovforslag som kan fremmes for Stortinget.