Spørsmål

Iselin Nybø (V): Hvordan planlegger statsråden å følge opp Stortingets ønske om å etablere en norsk, femårig kiropraktorutdanning ved et norsk universitet?

Begrunnelse

I behandlingen av statsbudsjettet for 2017 – Innst. 12S (2016-2017) – bad komiteens flertall regjeringen om å arbeide bl.a. for at det etableres femårig masterutdanning for kiropraktorer ved et norsk universitet. Bakgrunnen for dette er en erkjennelse av at det er behov for flere muskel- og skjelettbehandlere. Dette ble konstatert av Stortinget allerede under behandlingen av Meld. St. 13 (2011– 2012) Utdanning for velferd, der det ble foreslått å etablere en ny mastergrad innenfor muskel- og skjelettlidelser, med vekt på kiropraktikk.
Etter undertegnedes syn er dette viktig i et folkehelse- og forebyggingsperspektiv. Vi vet at muskel- og skjelettlidelser er den viktigste årsaken til sykefravær og uførepensjoneringer, og det bør også være i regjeringens interesse å få ned kostnadene knyttet til dette.
Undertegnede er kjent med at de medisinske fakultene ved både Universitetet i Oslo og Universitetet i Bergen har vist interesse for å opprette en kiropraktorutdanning dersom nødvendige midler bevilges.

Svar

Torbjørn Røe Isaksen: Som representanten Nybø er kjent med konkluderes det i rapporten Evaluering av norske forskningsmiljøer innen muskel- og skjelettlidelser (NIFU Rapport 2/2011) med viktigheten av at en kiropraktorutdanning legges til et medisinsk forsknings- og utdanningsmiljø. Ekspertutvalget mener at forskning og høyere utdannelse må rettes mot å bygge felles forståelser og kunnskapsgrunnlag for forskning og arbeid knyttet til lidelser i bevegelsesapparatet, herunder muskel- og skjelett og til kiropraktikk. Parallelt med en oppbygging av en kiropraktorutdanning må det satses på forskning for å sikre dels en forskningsbasert utdanning og dels for å kunne møte behov og forventninger om økt forskning på muskel- og skjelettlidelser i landet.
Kunnskapsdepartementet ba i 2013 Universitetet i Oslo (UiO) om å utarbeide et bakgrunnsmateriale for å kartlegge forutsetningene for å få etablert en kiropraktorutdanning. Valget av UiO bunnet i ekspertutvalgets vurdering om behovet for en nær tilknytning til et medisinsk fagmiljø for å sikre en tverrfaglig tilnærming til muskel- og skjelettlidelser.
Utredningen fra UiO viser at etablering av en kiropraktorutdanning er svært krevende, både når det gjelder kompetanse og kostnader. Det er nødvendig å rekruttere ekspertise fra utlandet, samt få på plass tilpassede lokaler og spesialutstyr. UiO beskriver i sin rapport en mulig studiemodell ved det medisinske fakultetet, gir anslag for opptak, samt hva som er nødvendig av personalressurser og investeringer i areal og annen infrastruktur.
Etablering av en kiropraktorutdanning er nå først og fremst et spørsmål om prioritering. Regjeringen har så langt ikke funnet rom for å prioritere dette i budsjettforslagene til Stortinget. Det har heller ikke blitt prioritert i budsjettforlikene.
Rapporten fra UiO må oppdateres i forhold til den siste utviklingen og det må gjøres en ny kostnadsberegning. Som oppfølging av Innst. 12 S (2016-2017) vil jeg derfor be UiO, med bakgrunn i deres tidligere arbeid, oppdatere og ferdigstille en detaljert oversikt over de nødvendige kortsiktige faglige og økonomiske investeringer og de langsiktige driftskostnader ved å etablere en femårig kiropraktorutdanning.
Etablering av en kiropraktorutdanning er et budsjettmessig spørsmål. Hvorvidt dette kan være aktuelt for senere år, må jeg få komme tilbake til i de årlige statsbudsjettene.