Snorre Serigstad Valen (SV): Er det tilfelle at forskriften som skal motvirke uønsket skattetilpasning har koblet plikten til å gi opplysninger om investeringer, produksjonsvolum, inntekter og kostnader kun til de land hvor selskaper betaler mer enn 800 000 kroner til myndighetene, og på den måten gir selskaper mulighet til å unnlate å rapportere land, for eksempel skatteparadiser, hvor det betales mindre enn 800 000 kroner i skatt?
Begrunnelse
Saken gjelder forskrift om land for land-rapporteringen for regnskapsformål i regnskapsloven § 3-3d og verdipapirhandelloven § 5-5a. Et samlet Storting stilte seg den 19. juni 2015 bak anmodningsvedtak nr. 792 (2014-2015), om å synliggjøre uønsket skattetilpasning. Finansdepartementet fastsatte den 16. desember 2016 de hittil siste endringene i forskriften.
Spørsmålet dreier seg om kjerneopplysningene etter forskriftens § 4, ikke tilleggsopplysningene etter § 5 som Finansdepartementet har referert til i forbindelse med tidligere spørsmål.
Det vises til at blant andre Publish What You Pay Norge (PWYP Norge) mener at Finansdepartementet fremdeles ikke har levert på målsettingen om å synliggjøre uønsket skattetilpasning. PWYP Norge hevder i Bistandsaktuelt 17. januar i år at Finansdepartementet i § 4 har ”låst” plikten til å gi land-for-land opplysninger til kun å gjelde land der selskaper har betalinger til myndighetene over 800 000 kroner. De mener videre at så lenge det eksisterer beløpsmessige grenser i § 4, 2.
ledd, og rapporteringsplikten etter § 4, 3.ledd er avhengig av disse grensene, vil ikke alle land måtte rapportere kjerneopplysningene etter § 4, 3.ledd. De mener videre at konsernrapportering av tilleggsopplysninger etter § 5 endrer ikke på dette.