Svar
Siv Jensen: Provenyvirkningene av de ulike forslagene vurderes i punktene 1) til 5).
1) Endre verdifastsettelsen av aksjer og driftsmidler i formuesskatten
I beregningene er det lagt til grunn at alle postene som i dag omfattes av verdsettingsrabatten for aksjer og driftsmidler, gis en verdsettingsrabatt på 100 pst. Avdelingen har også lagt til grunn at gjeld tilordnet aksjer og driftsmidler verdsettes til 0 pst.
Dersom aksjer og driftsmidler verdsettes til 0 i formuesskatten og bunnfradraget i formuesskatten på 1,48 mill. kroner (og 2, 96 mill. kroner for ektepar) holdes uendret, vil provenyet reduseres med om lag 7,5 mrd. kroner påløpt sammenlignet med 2017-regler.
Dersom aksjer og driftsmidler verdsettes til 0 i formuesskatten og bunnfradraget i formuesskatten økes til 1,58 mill. kroner (og 3,16 mill. kroner for ektepar), vil provenyet reduseres med om lag 7,9 mrd. kroner påløpt sammenlignet med 2017-regler.
Dersom aksjer og driftsmidler verdsettes til 0 i formuesskatten og bunnfradraget i formuesskatten økes til 1,98 mill. kroner (3,96 mill. kroner for ektepar), vil provenyet reduseres med om lag 8,9 mrd. kroner påløpt sammenlignet med 2017-regler.
Dersom aksjer og driftsmidler verdsettes til 0 i formuesskatten og bunnfradraget i formuesskatten økes til 2,48 mill. kroner (og 4,96 mill. kroner for ektepar), vil provenyet reduseres med om lag 9,7 mrd. kroner påløpt sammenlignet med 2017-regler.
Beregningene er basert på Statistisk sentralbyrås modell LOTTE-Skatt. Datagrunnlaget for modellen er et utvalg fra Statistisk sentralbyrås inntektsstatistikk for husholdninger for 2014. Denne statistikken gir informasjon om sammensetningen av inntekt og formue for hele befolkningen. Datagrunnlaget er framskrevet til 2017. Beregningene kan være usikre bl.a. fordi datagrunnlaget ikke omfatter alle skattytere og er sjablonmessig framskrevet. Modellen tar heller ikke hensyn til mulige endringer i atferden som følge av endringer i skattereglene.
2) Fjerne fordelsbeskatningen på arbeidsgiverbetalt månedskort
Provenyvirkningen ved å fjerne fordelsbeskatningen av arbeidsgiverbetalt månedskort ble sist vurdert av Finansdepartementet i svar på spørsmål 28 fra Venstres fraksjon til regjeringens forslag til statsbudsjett for 2017. Departementet har ikke grunnlag for å endre dette anslaget og gjengir derfor den relevante delen av svaret i sin helhet:
«Dersom arbeidsgiver betaler for arbeidstakers arbeidsreise, skal godtgjørelsen etter gjeldende regler i sin helhet behandles som lønn, jf. FSFIN § 5-11-1 (1). Ifølge den seneste nasjonale reisevaneundersøkelsen fra Transportøkonomisk institutt (TØI) benyttet om lag 16 pst. av alle arbeidsreisende kollektivtransport til og fra jobb i 2013/14.
Med utgangspunkt i en gjennomsnittlig verdi av gratis månedskort på 12 000 kroner i året er det i tidligere svar på tilsvarende spørsmål forutsatt at alle arbeidstakere som i dag har månedskort, får tilbud om gratis periodekort, og at dekning av arbeidsgivers betaling av slike kort erstatter annen skattbar lønn. Gitt denne forutsetningen kan det isolerte provenytapet av skattefritaket anslås til om lag 2 mrd. kroner årlig for de som benytter kollektivtransport til arbeidsreiser i dag.
I tillegg er det grunn til å tro at flere arbeidstakere enn de som allerede reiser kollektivt, vil benytte seg av en ordning med arbeidsgiverfinansiert periodekort. Dersom en skjønnsmessig legger til grunn at 10 pst. av alle heltidsansatte som ikke allerede har månedskort vil benytte seg av den foreslåtte ordningen (om lag 165 000 personer), utgjør dette et provenytap på ytterligere om lag 800 mill. kroner årlig. Det antas at antallet som vil få arbeidsgiverfinansiert periodekort, vil øke over tid. Dette omfatter både de som faktisk vil reise kollektivt framfor å kjøre bil, gå eller sykle, og de som tenker at et kraftig rabattert periodekort kan være fordelaktig å ha til andre private reiser (men uten at det faktisk brukes til arbeidsreiser).
I regjeringens forslag for 2017 gis det fradrag for reiseutgifter mellom hjem og arbeid med 1,56 kroner per km inntil 50 000 km og 0,76 kroner per km utover dette opp til et tak på 75 000 km, fratrukket et bunnbeløp på 22 000 kroner. Det forutsettes at reisefradraget faller bort for alle som benytter seg av en eventuell ordning med skattefrie, arbeidsgiverfinansierte månedskort. Reisefradraget reduserer skatteinntektene totalt med om lag 1 mrd. kroner, og det kan være rimelig å anta at om lag 25 pst. av denne skatteutgiften bortfaller dersom det innføres en ordning med arbeidsgiverfinansiert periodekort. Det øker provenyet med om lag 250 mill. kroner.
For at avskjæring av reisefradrag skal kunne gjennomføres maskinelt, forutsettes det at arbeidsgiver må pålegges å gi opplysning til skattemyndighetene om ansatte som disponerer arbeidsgiverfinansierte periodekort.
På usikkert grunnlag anslås det samlede provenytapet ved å åpne for skattefrie, arbeidsgiverfinansierte periodekort til om lag 2,5 mrd. kroner påløpt og 2 mrd. kroner bokført i 2017. Dette inkluderer virkningen av at de som får periodekort, ikke lenger kan benytte seg av reisefradraget.»
3) Tilby landstrøm i havnene
Denne delen av spørsmålet er forelagt Olje- og energidepartementet, som svarer følgende:
«Regjeringen legger opp til at satsingen på landstrøm skal være markedsbasert. Det innebærer at markedsaktører skal eie og drifte anleggene, og at havner og fartøystyper med størst potensial skal prioriteres. Enova skal være med på å bygge opp under en markedsbasert utvikling, og har opprettet et eget program for støtte til utbygging av landstrøm. Enova har valgt å bruke konkurranse som virkemiddel. Søknadene som tilfredsstiller utlysingskriteriene blir rangert etter anleggets brukspotensialet målt opp mot hvor mye støtte det er søkt om. Brukspotensialet beregnes ut fra liggetid, antall skip og deres effektbehov, slik at utbyggingen skjer der det er markedsgrunnlag. Enova gir også tilskudd til ombygging av skip som er nødvendig for at de kan kobles til landstrøm.
Kostnadene ved å etablere et landstrømanlegg vil variere med størrelsen på skipene som kan utnytte anlegget (effektbehovet), hvilken frekvens deres ombordanlegg opererer på (50Hz eller 60Hz) og ved hvor mange kaiplasser i havnen det skal legges til rette for landstrøm. Det er ikke på generelt grunnlag mulig å si hvor mye det koster å bygge ut landstrøm i en gitt havn fordi det ikke er entydig hvor omfattende et landstrømanlegg vil være. Departementet har derfor ikke grunnlag for å anslå kostnadene ved utrulling av landstrøm.
Enova lyste ut to konkurranser 2016. 13 prosjekter fikk til sammen 82 millioner kroner i tilsagn om støtte i første utlysning. I andre utlysning fikk 22 prosjekter til sammen 140 millioner kroner i tilsagn om støtte. Dette er prosjekter som spenner fra hurtigrutekaiene i Trondheim og Bergen og prosjekter i andre store havner som Kristiansand og Oslo til mindre, mer spesialiserte havner knyttet til maritim- og offshorevirksomhet. Både offentlige og private havner har fått støtte. Søknadsfristen for å være med på neste runde er 31. mars og Enova planlegger å gi tilsagn innen 1. juli. Prosjekter som ikke tidligere har nådd opp i konkurransen kan søke igjen.»
4) Fjerne flypassasjeravgiften
Fjerning av flypassasjeravgiften er beregnet å gi et provenytap på om lag 1 800 mill. kroner påløpt og 1 650 mill. kroner bokført i 2018. Det understrekes at beregningene er usikre.
5) Tilby 90 pst. av husstandene tilbud om bredbåndshastighet på minst 100 Mbit/s
Denne delen av spørsmålet er forelagt Samferdselsdepartementet, som svarer følgende:
«Bredbåndsutbyggingen i Norge drives frem av kommersiell utbygging. I tillegg har staten over tid bidratt med støtte til utbygging i områder der det ikke er et kommersielt tilbud. I juni 2016 hadde rundt 78 pst. av norske husstander tilbud om bredbånd med 100 Mbit/s hastighet (kilde: Nexia Dekningsundersøkelsen 2016). I de senere årene har økningen i tilbudet vært på mellom tre og seks prosentpoeng per år. Det aller meste av denne utbyggingen gjøres på kommersielt grunnlag, men enkelte steder har det offentlige bidratt med midler. Det er fortsatt høyt tempo i bredbåndsutbyggingen og de kommersielle tilbyderne investerer stort i ny infrastruktur over hele landet. SD forventer derfor at tilbudet om bredbånd med 100 Mbit/s hastighet vil fortsette å øke i årene framover. En årlig økning på tre prosentpoeng for tilbud om 100 Mbit/s hastighet, noe som er naturlig å forvente ut fra aktiviteten i markedet, vil gi en dekning på 90 pst. av husstandene i juni 2020.
Samferdselsdepartementet fikk utarbeidet en grundig kostnadsanalyse for utbygging av bredbånd i 2013. Den gang var støttebehovet for å tilby 90 pst. av husstandene bredbånd med 100 Mbit/s hastighet anslått til kr 2,5 mrd. kroner. I anslaget la en til grunn en kommersiell utbygging opp til 75 pst. av husstandene. Det er verdt å merke seg at i 2013 var det kun 24 pst. av husstandene som hadde tilbud om bredbånd med 100 Mbit/s hastighet. Siden 2013 har de kommersielle selskapene investert stort i bredbåndsutbygging og folk tar i bruk nye tjenester og teknologier. De siste årene har det vært en sterk vekst i bruken av mobilt bredbånd som på sikt vil kunne levere store bredbåndshastigheter.
Det er vanskelig å nøyaktig anslå provenyeffekten av at det skal tilbys 90 pst. av husstandene bredbånd med 100 Mbit/s hastighet uten å gjøre nye utredninger som tar hensyn til markedsutviklingen og teknologiutviklingen. Gitt den kommersielle investeringen i brebåndsinfrastruktur, videreføring av dagens tilskuddsordning og den raske teknologiutviklingen vil trolig 90 pst. av husstandene ha et slikt tilbud i løpet av 2020.»