Torgeir Micaelsen (A): Basert på tall fra Riksrevisjonens rapport om bruk av konsulenter i staten, er det uklart hvordan utviklingen av bruk av konsulenter i helseforetakene har vært de senere årene.
Kan helseministeren svare på hvor mye de fire respektive regionale helseforetakene har brukt på konsulenttjenester i perioden 2014 – 2016?
Begrunnelse
Nye tall fra Riksrevisjonen viser at det har vært en økning i utgiftene til konsulenttjenester i Staten i perioden 2014-2015. Helseforetakene utpeker seg som noen av de største brukerne av konsulenttjenester, med om lag 1,6 mrd. kroner i 2015, og 70 prosent av helseforetakene oppgir at det har vært en økning i bruk av konsulenttjenester.
I svar på skriftlig spørsmål nr. 1066 (2015-2016) opplyser ministeren at helseforetakenes kostnader til konsulenter var 982 mill. kroner i 2015 og at dette var 10 % mindre enn i 2013.
Det kan synes som om det er en betydelig diskrepans mellom tallene fra Riksrevisjonen og tallene fra Helse- og omsorgsdepartementet og det er av interesse å vite hva dette kan skyldes.
Helseministeren har ved flere anledninger uttalt at han mener bruk av konsulenter må reduseres og som svar på skriftlig spørsmål nr. 180 (2013-2014) fra Kjersti Toppe (Sp) sa han følgende:
«Jeg er fortsatt opptatt av at unødvendig konsulentbruk bør reduseres og at egne ansatte bør benyttes i omstillingsprosjekter. På IKT og bygg-/anleggsområdet er det stor bruk av eksterne konsulenter.»
I svar på skriftlig spørsmål nr. 1066 (2015-2016) forventer ministeren at en samling av kompetanse innen bygg, IKT og innkjøp i sektoren ville bidra til å redusere behovet for eksterne konsulenter.
Jeg ber derfor om en redegjørelse for hva som forklarer diskrepansen mellom tidligere oppgitte tall og Riksrevisjonens beregninger og om utviklingen går i den retningen som helseministeren har forventet.