Skriftlig spørsmål fra Rigmor Aasrud (A) til justis- og beredskapsministeren

Dokument nr. 15:934 (2016-2017)
Innlevert: 03.04.2017
Sendt: 03.04.2017
Besvart: 06.04.2017 av justis- og beredskapsminister Per-Willy Amundsen

Rigmor Aasrud (A)

Spørsmål

Rigmor Aasrud (A): Hvilke konkrete tiltak har statsråden satt i gang for å avbyråkratisere tingrettene og for å øke effektiviteten slik at ABE reformen ikke bare er et flatt kutt i bevilgningene, men en reform slik regjeringen har opplyst om?

Begrunnelse

Regjeringen gjennomfører en avbyråkratiserings- og effektiviseringsreform og har i flere sammenhenger forsikret om at den ikke skal føre til forringelse av tjenestetilbudet. I Gjøvik tingrett har kuttene allerede medført at saksbehandlingstiden øker vesentlig. I sivile saker skal saksbehandlingstiden være under 180 dager. Den har økt fra 155 dager i 2015, 163 dager i 2016 og til 186 dager hittil i 2017. Når det gjelder straffesaker (meddomssaker) skal saksbehandlingstiden være på under 90 dager. I 2015 var den på 97 dager, i 2016 på 107 dager og nå har den allerede økt til 127 dager hittil i 2017.

Per-Willy Amundsen (FrP)

Svar

Per-Willy Amundsen: Jeg har forståelse for at avbyråkratiserings- og effektiviseringsreformen er utfordrende for domstolene. Samtidig forventes det at domstolene, i likhet med andre statlige virksomheter, finner tiltak som gjør dem mer effektive. ABE-reformen stiller krav om mindre byråkrati i den enkelte virksomhet slik at skattebetalerne får mer igjen for pengene.

Domstolene er uavhengige. Det er Domstoladministrasjonen (DA) som har ansvaret for oppfølging av ABE-reformen i den enkelte domstol. Jeg har tillit til at DA prioriterer domstolenes ressurser på en god måte.

DA og den enkelte domstol har over tid gjennomført flere viktige tiltak for å øke effektiviteten i domstolene. Jeg er kjent med at DA utreder flere nye tiltak, blant annet når det gjelder organisering av regnskapsarbeidet og sentralbordfunksjonen i domstolene, samt omlegging av tjenestene relatert til tvangs- og gjeldssaker. Jeg er trygg på at DA vil fortsette det gode arbeidet med effektivisering av domstolene, både på kort og lang sikt.

Samtidig har Regjeringen lagt til rette for betydelig effektivisering og modernisering av i domstolene. Saksbehandlingssystemet Lovisa er siden 2014 videreutviklet og er nå også tatt i bruk av jordskiftedomstolene. I 2017 tar Høyesterett i bruk Lovisa. Prosjektet Digitale domstoler igangsettes i år. Sammen med prosjektet Elektronisk samhandling i straffesakskjeden (ESAS), er dette det viktigste tiltaket for å redusere saksbehandlingstiden i domstolene. Samlet er det bevilget 208 mill. kroner til ovenfor nevnte prosjekter siden 2014.

Det gjennomføres flere prøveprosjekter i domstolene som vil kunne bidra til effektivisering på sikt, for eksempel hurtigbehandling av straffesaker og opptak av lyd og bilde. Justis- og beredskapsdepartementet har i tillegg påbegynt et arbeid med å sette ned et utvalg som blant annet skal se på fremtidig domstolstruktur og det arbeides med endringer i straffeprosessloven.

Jeg følger nøye med på hvordan saksbehandlingstiden i domstolene utvikler seg. Det er gledelig å se at gjennomsnittlig saksbehandlingstid i domstolene samlet sett er redusert fra 2015 til 2016, på tross av at antall saker har fortsatt å øke. Flere domstoler nådde Stortingets mål sammenlignet med 2015. Samtidig ser jeg at utviklingen ikke er like positiv i straffesaker i lagmannsrettene, og det er fortsatt en vei å gå før alle domstolene når Stortingets mål.

Jeg vil derfor fortsette å følge utviklingen i domstolene for å sikre at den går i riktig retning for å unngå at domstolene blir en flaskehals i straffesakskjeden.