Skriftlig spørsmål fra Karin Andersen (SV) til kunnskapsministeren

Dokument nr. 15:944 (2016-2017)
Innlevert: 04.04.2017
Sendt: 05.04.2017
Besvart: 24.04.2017 av kunnskapsminister Torbjørn Røe Isaksen

Karin Andersen (SV)

Spørsmål

Karin Andersen (SV): Hva gjør regjeringen for å sikre at elever med utviklingshemming også får muligheter for yrkesfaglig utdanning i den videregående skolen?

Begrunnelse

Bakgrunn

Tilsynet med den videregående skolen i Rogaland avdekte i 2014 at elever med utviklingshemming systematisk ble tatt inn på studieforberedende utdanningsløp. Likestillings- og diskrimineringsombudet fastslo at praksisen var diskriminerende. Ut i fra svaret som kunnskapsministeren ga stortingsrepresentant Kirsti Bergstø den 02. 06.2016 og ut i fra andre tilbakemeldinger, synes inntaket til videregående skole å være kommet i samsvar med lovverket.

Norsk Forbund for Utviklingshemmede (NFU) hevder at selv om elever med utviklingshemming tas inn på yrkesfaglige utdanningsløp, så kan innholdet i opplæringen være lite yrkesrettet. Elever som velger ulike yrkesfaglige utdanninger kan komme i samme gruppe, ha de samme lærerne og den samme undervisningen, uavhengig av utdanningsløp.

Det er heller ikke så enkelt for den videregående skolen å sikre en god yrkesopplæring for elevgruppen. De fleste elevene med utviklingshemming har fritak fra fagplanene, når de ikke har standardiserte opplæringsmål, så finnes heller ikke standardiserte lærebøker eller opplæringsplaner.

Hva elevene utdannes til, kan også være uklart for den videregående skolen.

I sitt doktorgradsarbeid gjennomgikk Stian Reinertsen arbeidsmarkedssituasjonen. Av 16 000 personer med utviklingshemming, hadde 59 personer ordinær jobb og 70 prosent var arbeidsledige, kunne en lese i Fontene den 17.08.2016. I en slik situasjon blir det naivt å tro at elevene selv kan finne læreplasser. Fylkeskommunen mangler virkemidler overfor arbeidsmarkedet. Nav kan ha et ansvar, men i følge NFU er det liten koordinering mellom den videregående skolen og arbeidslivet.

Det bør være unødvendig å påpeke at innholdet i den videregående skolen er viktig. Når arbeidslivet er slik at mennesker med utviklingshemming i all hovedsak ikke får innpass, så bør det være ekstra viktig å kvalifisere elevene best mulig til arbeidslivet. Når fylkeskommunen mangler virkemidlene og det mangler samarbeid mellom den videregående skolen og Nav, er det vanskelig å se hvordan forholdene skal kunne bli bedre.

Det er positivt at kunnskapsministeren har nedsatt «Ekspertgruppe for barn og unge med behov for særskilt tilrettelegging». Mandatet til ekspertgruppen inneholder mange viktige forhold, men yrkesopplæring og innholdet i den videregående opplæringen, synes dessverre å være glemt.

Torbjørn Røe Isaksen (H)

Svar

Torbjørn Røe Isaksen: Ungdom med rett til videregående opplæring skal bli tatt inn til ett av tre utdanningsprogram som de har søkt på. Elever som har rett til spesialundervisning, og som har et særlig behov for inntak til et bestemt utdanningsprogram, har fortrinnsrett ved inntaket etter nærmere bestemte regler. Elever med rett til spesialundervisning har dessuten rett til opplæring i inntil to år ekstra dersom hun/han trenger det for å nå opplæringsmålene.

Når elevene er tatt inn til et utdanningsprogram, skal elevene få opplæring i tråd med de fastsatte læreplanene i fagene. Dersom det foreligger et vedtak om spesialundervisning, skal det være utarbeidet en individuell opplæringsplan (IOP) for eleven, og denne IOP-en er et arbeidsverktøy for skolen/læreren for å sikre at elevens opplæringstilbud blir i samsvar med det som eleven har rett til etter enkeltvedtaket.

Gjennom lærekandidatordningen er det mulig å ta videregående opplæring i bedrift uten å sikte mot full yrkeskompetanse, slik lærlinger gjør. Opplæringen for en lærekandidat tar utgangspunkt i læreplanen for faget, kandidatens faglige nivå og hans eller hennes ønske om hva opplæringen skal føre frem til. Det er imidlertid ingen som har rett til å være lærekandidat, på samme måte som ingen har rett til læreplass som lærling. Det er viktig at lærebedrifter stimuleres slik at også de som har særskilte behov, kan få muligheten til å oppnå en fagutdanning eller deler av en fagutdanning. Det gis derfor et øremerket tilskudd til dette over Kunnskapsdepartementets budsjett.

Jeg er glad for at representanten er enig med meg om viktigheten av en ekspertgruppe for barn og unge med behov for særskilt tilrettelegging. Ekspertgruppen som nylig ble nedsatt, består av fagpersoner og forskere innen barnehage og skole i Danmark, Sverige og Norge og skal etter planen levere en rapport til Kunnskapsdepartementet våren 2018. Det overordnede målet med ekspertgruppens arbeid er å bidra til at barn og unge som har behov for tilrettelagte tiltak, herunder spesialundervisning, får et pedagogisk og spesialpedagogisk tilbud av høy kvalitet og opplever økt inkludering i barnehage og skole, inkludert videregående skole.