Skriftlig spørsmål fra Iselin Nybø (V) til kunnskapsministeren

Dokument nr. 15:992 (2016-2017)
Innlevert: 19.04.2017
Sendt: 20.04.2017
Rette vedkommende: Næringsministeren
Besvart: 26.04.2017 av næringsminister Monica Mæland

Iselin Nybø (V)

Spørsmål

Iselin Nybø (V): Hva tenker statsråden om å kvalitetssikre guide-yrket ved å sertifisere tittelen?

Begrunnelse

Reiselivsbransjen i Norge er i vekst, og med den også guidebransjen. I 2016 var det 33 millioner gjestedøgn ved kommersielle overnattingssteder – en økning på fem prosent fra året før. I tillegg øker Norges andel av internasjonal turisme. På Vestlandet er det ikke uvanlig at et stort antall cruiseskip besøker destinasjonene samtidig. Beregningene viser at ett cruiseskip genererer inntil 10 turistbusser, og til hver buss er det vanlig å knytte minimum én guide.

«Guide» er i dag en ubeskyttet tittel. Samtidig tilbys guidetjenester blant annet gjennom private byråer, turistkontorer og Visit-selskaper. Norske guider arbeider stort sett på basis av oppdragsavtaler med formidleren, med en avtalt time- eller oppdragspris. Bransjen er åpen, i mange områder lite regulert, og det er en stor mangel på kompetente guider. Det er i hovedsak guideforbundet som står for opplæring og sertifisering av guider, gjennom lokale guideforeninger. Dette er imidlertid ikke obligatorisk.

I kjølvannet av den store veksten innenfor reiselivet, er det fremkommet kritikk av kvaliteten på noen av guidetjenestene som tilbys. Eksempelvis benytter en del cruiserederier seg av guider uten lokal tilknytning, noe som blant annet har blitt kritisert av reiselivsdirektør i Stavanger, Elisabeth Saupstad. Useriøse formidlere har også blitt kritisert av offentlige myndigheter som Arbeidstilsynet for ikke å følge lovpålagte retningslinjer. Omdømme er viktig i reiselivsbransjen, og derfor kan dårlig guidekvalitet ha svært negative følger.

Det er ingen offentlig ordning som ivaretar guideutdanning, ei heller kvalitetskontroll. Norges Guideforbund har hatt utdanning av guider som sin hovedoppgave helt fra forbundet ble startet. Det er utarbeidet en fagplan som dekker de temaer som en guide bør beherske, og det inngår en praktisk opplæringsdel som blant annet inneholder guideteknikk, lokal kunnskap om destinasjonen, førstehjelp, guiding i buss, og så videre. NGF har organisert en skriftlig og praktisk eksamen som har ført til et eksamensbevis.

Inntil august 2016 hadde Norges Guideforbund kontakt med UiS, hvor det ble diskutert å få fagplanen deres inn i mer organiserte former. Dessverre måtte prosessen legges på is på grunn av manglende finansiering. Dette er beklagelig, siden det kunne ha vært starten på et nasjonalt sertifiseringsprogram.

Monica Mæland (H)

Svar

Monica Mæland: Turister etterspør i økende grad reiselivstilbud basert på aktiviteter de kan delta i. Guider kan gjøre reiselivsaktivitetene tilgjengelige for flere og bidra til best mulig opplevelse i den tiden turisten har tilgjengelig. Det ligger et stort potensial i å kunne tilby turistene unike opplevelser.

Gode guider bidrar positivt til turisters opplevelse av Norge som reisemål. Guidetjenester kan på overordnet nivå deles inn i to kategorier; guidetjenester som i hovedsak omfatter formidling av kultur og historie, og guidetjenester med hovedformål å bidra til kundenes sikkerhet ved aktiviteter i norsk natur. Det er en forskjell på hvilken kunnskap og kompetanse de to kategoriene guider trenger for å tilby gode tjenester.

Regjeringen la 17. mars 2017 frem en melding til Stortinget om politikk for utvikling av reiselivsnæringen. Regjeringen foreslo i den forbindelse ikke en ny sertifiseringsordning knyttet til guidetjenester. Vi oppfattet ikke dette som prioritert fra reiselivet i forbindelse med meldingsarbeidet.