Skriftlig spørsmål fra Kåre Simensen (A) til innvandrings- og integreringsministeren

Dokument nr. 15:1052 (2016-2017)
Innlevert: 04.05.2017
Sendt: 04.05.2017
Besvart: 09.05.2017 av innvandrings- og integreringsminister Per Sandberg

Kåre Simensen (A)

Spørsmål

Kåre Simensen (A): Mitt spørsmål må ta utgangspunkt i en helt konkret sak. Det ber jeg om forståelse for. Personen det gjelder er asylsøkeren Roland Ouendeno. I begrunnelsen redegjør jeg for grunnlaget til mitt spørsmål.
Kan statsråden gi noe svar på hva som kan ha hendt Ouendeno etter uttransporteringen, hvis statsråden ikke kan det, hvordan kan han i så gå god for at utsendelsen av Ouendeno og andre asylsøkere som har fått avslag på oppholdstillatelse i Norge og som sendes til Guinea er forsvarlig?

Begrunnelse

13. desember 2016 var asylsøkeren Roland Ouendenos sak presentert i en artikkel i Dagbladet, som eksempel på personer som gjør alt norske myndigheter krever for å tilpasse seg norske forhold, lære norsk språk og komme inn i det norske arbeidsmarkedet, men som likevel ikke får bli, og trues med utkastelse.

I mars 17 ble Ouendeno så hentet i sitt hjem i Alta og plassert på transittmottak på Trandum. Han ble da likevel ikke sendt ut, og vendte tilbake til Alta, der lokalbefolkningen påny slo ring om han.

Tirsdag 25. april 17 ble han Ouendeno sendt tilbake til hjemlandet Guinea etter påny å ha blitt hentet i Alta dagen før.

Etter ankomsten i Guinea har ingen siden hørt fra ham, på tross av at en rekke personer har prøvd å oppnå kontakt med han. Hans skjebne etter ankomst framstår som høyst uviss. Det bekymrer svært mange mennesker som står Roland svært nær.

Per Sandberg (FrP)

Svar

Per Sandberg: Som kjent følger det av utlendingsloven at verken jeg eller Justis- og beredskapsdepartementet kan påvirke behandlingen av enkeltsaker med mindre sakene gjelder hensynet til grunnleggende nasjonale interesser eller utenrikspolitiske hensyn. Jeg kan derfor ikke uttale meg om denne konkrete saken, men må uttale meg generelt.

Det er UDI og UNE som skal vurdere om en asylsøker har beskyttelsesbehov på bakgrunn av konkrete og individuelle vurderinger av søkerens situasjon sammenholdt med oppdatert landinformasjon om landet søkeren har flyktet fra. Dersom det ikke er grunnlag for å gi beskyttelse (asyl) eller opphold på annet grunnlag, har alle asylsøkere plikt til å reise tilbake til hjemlandet. Gjør han/hun ikke det, kan politiet uttransportere vedkommende med tvang.

Norske myndigheter foretar ikke monitorering av tidligere asylsøkere etter at de har returnert til sitt hjemland. Forsvarligheten av alle sider av en retur skal vurderes i forbindelse med avgjørelsen av asylsaken i Norge. Våre internasjonale forpliktelser pålegger oss ikke å ha noen etterfølgende kontroll med reintegreringsfasen etter retur. EUs returdirektiv pålegger Norge å ha et system for effektiv kontroll av tvangsreturer, men dette gjelder bare selve uttransportfasen og ikke hvordan det går med den returnerte etter ankomst til hjemlandet. Jeg har full tillit til at både UDI og UNE gjør gode vurderinger av om retur vil være forsvarlig når de behandler asylsaken eller senere omgjøringsanmodninger over tidligere avslag.