Skriftlig spørsmål fra Per Olaf Lundteigen (Sp) til kommunal- og moderniseringsministeren

Dokument nr. 15:1086 (2016-2017)
Innlevert: 09.05.2017
Sendt: 10.05.2017
Besvart: 16.05.2017 av kommunal- og moderniseringsminister Jan Tore Sanner

Per Olaf Lundteigen (Sp)

Spørsmål

Per Olaf Lundteigen (Sp): Sivilombudsmannen uttaler at Fylkesmannen i Buskerud og Drammen kommune legger til grunn en uriktig rettsoppfatning ved behandling av Marienlyst-saken i Drammen.
Mener statsråden at kommunens planvedtak, med tanke på betydningen for barn og unges interesser, er fattet på rett grunnlag?

Begrunnelse

Saken dreier seg om nødvendig konsekvensutredning av kommuneplanforslag og nasjonale målsetninger om ivaretakelse av barn og unges interesser i planleggingen. Aksjonskomiteen Redd Marienlyst ba fylkesmannen om av eget tiltak å foreta lovlighetskontroll av kommuneplanvedtak for Drammen kommune av 05.10.2015. Fylkesmannen fant ikke å ville iverksette lovlighetskontroll av eget tiltak. Aksjonskomiteen klaget saken inn for Sivilombudsmannen. Med bakgrunn i ombudsmannens uttalelse av 17. oktober 2016 (Sak:2015/3565) har fylkesmannen i brev av 28. november 2016 gjort en fornyet vurdering av om han på eget initiativ skal foreta lovlighetskontroll av det aktuelle kommuneplanvedtak. Fylkesmannen opprettholdt sin beslutning om ikke å iverksette lovlighetskontroll.

Etter dette har ombudsmannen i sin uttalelse av 08.12.2016 funnet å la saken i bero med fylkesmannens nye vurdering. Innvendingene som er reist mot kommunens planvedtak gjelder som nevnt spørsmål om det er foretatt tilstrekkelig konsekvensutredning av nasjonale målsetninger om å ivareta hensynet til barn og unges oppvekstvilkår, jfr. plan- og bygningslovens § 1-1 og Rikspolitiske retningslinjer for barn og unges interesser i planleggingen. Saken gjelder en begrenset del av planen, nemlig Marienlyst-området hvor arealformålet er endret fra idrettspark/friområde til utbyggingsområde.

Sivilombudsmannen påpeker i sin uttalelse at de av fylkesmannens argumenter som knytter seg til kravene om konsekvensutredning, bygger på en uriktig rettsoppfatning. Fylkesmannen har vektlagt at Drammen kommune tar utgangpunkt i at de krav til konsekvensutredning som forslaget om endring av arealformålet for Marienlyst måtte utløse, imøtekommes ved at det skal gjennomføres konsekvensutredninger på lavere plannivå. Dette er feil rettsoppfatning sier ombudsmannen. Videre bemerker han at det er uheldig om en slik rettsoppfatning legges til grunn av fylkesmannen eller andre.

Jan Tore Sanner (H)

Svar

Jan Tore Sanner: Saken er knyttet til kommuneplanens arealdel for Drammen kommune, som omfatter området Marienlyst. Planen ble vedtatt av kommunen 5. oktober 2015.

Det er spurt om min mening om innholdet og det rettslige grunnlaget for et konkret kommunalt planvedtak. Jeg vil derfor først understreke at plan- og bygningsloven bygger på en desentralisert beslutningsprosess. Beslutninger skal skje nærmest mulig de som blir berørt. Ved arealplanlegging er det kommunen, som etter en samfunnsmessig vurdering, avgjør hvordan arealene i kommunen skal utnyttes. Dersom en foreslått arealbruk er i strid med nasjonale eller viktige regionale interesser, kan dette imidlertid være et grunnlag for å rette innsigelse mot arealplanen, slik at endelig avgjørelse tas av departementet. Etter det som er opplyst, er det ikke fremmet innsigelse i saken om Marienlyst begrunnet i hensynet til barn og unges interesser. Av hensyn til det kommunale selvstyret, er jeg normalt tilbakeholden med å ta stilling til konkrete saker som ikke ligger i departementet til ordinær saksbehandling.

I behandlingen av Marienlystsaken i Drammen er det ellers reist spørsmål om lovlighetskontroll etter kommuneloven § 59. Ordningen innebærer at medlemmer i kommunestyret kan bringe kommunale avgjørelser inn for lovlighetskontroll. Fylkesmannen kan også ta opp avgjørelser til kontroll av eget tiltak. Det er således opp til de enkelte folkevalgte om de vil klage på en avgjørelse, eller opp til fylkesmannen å ta stilling til om en sak skal tas opp til kontroll av eget tiltak. I saken om Marienlyst er det ikke fremmet klage fra medlemmer i kommunestyret. Det er imidlertid fremmet en anmodning fra private. I denne anmodningen er det bedt om at Fylkesmannen i Buskerud av eget tiltak tar Drammen kommune sitt planvedtak opp til lovlighetskontroll for å vurdere gyldigheten av planvedtaket.

Innvendingene som er reist mot kommunens vedtak, gjelder spørsmålet om det er foretatt tilstrekkelig konsekvensutredning av nasjonale målsettinger om å ivareta hensynet til barn og unges interesser i planleggingen. Fylkesmannen i Buskerud kom etter en skjønnsmessig helhetsvurdering til at det ikke var grunn til å ta kommunens planvedtak opp til lovlighetskontroll.

I saken har også Kommunal- og moderniseringsdepartementet mottatt en anmodning om å omgjøre fylkesmannens beslutning om ikke å foreta lovlighetskontroll. Anmodningen er fremmet 7. januar 2017 av Terje Selvik. Selvik viser til at han representerer Aksjonskomiteen Redd Marienlyst. I svaret fra departementet 17. mars 2017 ble det lagt til grunn at fylkesmannen hadde gjort en tilstrekkelig grundig vurdering for å avklare om det var grunnlag for å foreta lovlighetskontroll av kommunens planvedtak. Departementet viste også til at Sivilombudsmannen hadde vurdert saken, og at fylkesmannen på denne bakgrunn hadde gjort en fornyet vurdering av spørsmålet om lovlighetskontroll av eget tiltak.

Lovlighetskontroll bør brukes med en viss varsomhet. Ordningen vil ellers kunne føre til at kommunenes vedtaksmyndighet svekkes. Jeg nevner også at Sivilombudsmannen i uttalelse av 8. desember 2016 har funnet å la saken bero med fylkesmannens nye vurdering.

Verken fylkesmannen eller departementet har gått inn i det konkrete planvedtaket til Drammen kommune. Departementet har derfor ikke tatt stilling til om kommunens vedtak er fattet på rett grunnlag.

Til orientering viser jeg til at Drammen kommune 24. april 2017 har sendt brev til departementet om saken. Med bakgrunn i uttalelsen fra Sivilombudsmannen ønsker kommunen veiledning om hvordan kravene til konsekvensutredning er å forstå. Departementet vil følge opp denne henvendelsen og gi nærmere avklaring av kravene kommunen må følge.