Skriftlig spørsmål fra Anniken Huitfeldt (A) til forsvarsministeren

Dokument nr. 15:1087 (2016-2017)
Innlevert: 09.05.2017
Sendt: 10.05.2017
Besvart: 16.05.2017 av forsvarsminister Ine Eriksen Søreide

Anniken Huitfeldt (A)

Spørsmål

Anniken Huitfeldt (A): Finnes det faglig grunnlag for å påstå at den nylig vedtatte langtidsplanen for forsvarssektoren er «den første [langtidsplanen] som tar inn over seg at vi skal forsvare Norge fra russergrensa og sørover» og hva er forskjellen i forsvarskonsept for Finnmark mellom langtidsplanproposisjon 151 S og tidligere langtidsplaner?

Begrunnelse

Statsråd Frank Bakke-Jensen uttalte i Stortingets spørretime 15. februar 2017 at den nylig vedtatte langtidsplanen for forsvarssektoren «er den første som tar inn over seg at vi skal forsvare Norge fra russergrensa og sørover.

Ine Eriksen Søreide (H)

Svar

Ine Eriksen Søreide: Jeg viser til brev fra Stortingets president av 10. mai 2017 med spørsmål fra stortings-representant Anniken Huitfeldt om det finnes faglig grunnlag for uttalelsen til statsråd Frank Bakke-Jensen, i spørretimen 15. februar 2017, om at den nylig vedtatte langtidsplanen for forsvarssektoren «er den første som tar inn over seg at vi skal forsvare Norge fra russergrensa og sørover» og om hva som er forskjellen i forsvarskonsept for Finnmark mellom langtidsproposisjon 151 S og tidligere langtidsplaner.

Hensikten med langtidsplanene er å legge frem de overordnede sikkerhets- og forsvarspolitiske målsetningene, å gi retningslinjer for den videre utviklingen av forsvarssektoren og å fremme anbefalinger om vedtak for endringer i forsvarsstrukturen.

Langtidsplaner i sin nåværende form, slik de har blitt utarbeidet fra årtusenskiftet, har hatt ulik innretning og funksjon. Fra grunnleggende omstilling etter den kalde krigen med store reduksjoner og endringer i basestruktur, til modernisering og anskaffelse av nye kapabiliteter. Hovedsakene i den forrige langtidsplanen, Prop. 73 S (2011–2012) «Et forsvar for vår tid», var valg av kampflybase og anskaffelsen av nye kampfly.

Den sikkerhetspolitiske situasjonen har de siste tre årene blitt forverret. Etter år med lavspenning i våre nærområder og et fokus på internasjonale stabiliseringsoperasjoner, prioriterer Norge og NATO igjen evnen til kollektivt forsvar. Prioriteringene i Prop 151 S (2015–2016) «Kampkraft og bærekraft» er annerledes enn i de foregående langtidsplanene. For å ha god nok evne til å bidra i fellesoperasjoner i hele konfliktspekteret, i en alliert kontekst, stilles det større krav til reaksjonsevne og utholdenhet enn hva som har vært lagt til grunn i forsvarsplanleggingen de siste tiårene. Grepene regjeringen har gjort i denne langtidsplanen vil sette Forsvaret i stand til å forsvare alle deler av norsk territorium på en bedre måte. Derfor har regjeringen prioritert å styrke Forsvaret betydelig, i forhold til det som lå til grunn i tidligere planer.

Forsvarskonseptet slik det kommer til uttrykk i det operative planverket oppdateres jevnlig, og den militære planprosessen i Norge er tett koordinert med NATOs planprosess. Dette er forhold som ikke behandles i langtidsplanene.