Skriftlig spørsmål fra Ketil Kjenseth (V) til helse- og omsorgsministeren

Dokument nr. 15:1119 (2016-2017)
Innlevert: 15.05.2017
Sendt: 16.05.2017
Besvart: 29.05.2017 av helse- og omsorgsminister Bent Høie

Ketil Kjenseth (V)

Spørsmål

Ketil Kjenseth (V): Når skal statsråden sørge for at tiltak igangsettes for å sikre tilstrekkelig helsehjelp til gruppen mennesker med kjønnsinkongruens og kjønnsdysfori som i dag står uten, og vil statsråden sørge for statlig autorisasjon og refusjonsrett for sexologer?

Begrunnelse

For fire år siden vedtok Helse- og omsorgsdepartementet at det skulle settes ned en ekspertgruppe for å vurdere landets helsetilbud for mennesker med kjønnsinkongruens og kjønnsdysfori. I 2015 ble utredningen «Rett til rett kjønn, helse til alle kjønn» overlevert helse- og omsorgsminister Bent Høie.

Blant anbefalingene i denne var en «betydelig desentralisering av helsetjenestetilbudet til personer som opplever kjønnsdysfori». For å nå ut til gruppene som i dag ikke har tilgang på forsvarlig helsehjelp, anbefalte ekspertgruppen tiltak i de regionale helseforetakene og etterlyste en mer tydelig rolle fra helsepersonell i kommunehelsetjenesten.

To år senere lar gjennomføringen av tiltakene fremdeles vente på seg.

I mellomtiden har et stort antall sexologer fullført sin utdannelse. Sammen med de mange allerede praktiserende sexologene rundt om i landet, kunne disse vært et viktig ledd i opptrappingen mot et bedre tilbud til denne gruppen. Imidlertid står mangelen på statlig autorisasjon og refusjonsrett for sexologer til hinder for dette.

Bent Høie (H)

Svar

Bent Høie: Som representanten Kjenseth påpeker var rapporten «Rett til rett kjønn – Helse til alle kjønn» klar i sin anbefaling om at helsetilbudet til personer med kjønnsidentitetsutfordringer trenger å styrkes på alle nivåer. Mange pasienter står i dag uten et adekvat tilbud og rapporten slår fast at det trengs endringer som gjør at flere pasienter kan få hjelp tilpasset sine individuelle behov. Dette støttes også av høringsinstansene. Til tross for ulike syn på organiseringen av tjenestetilbudet var det bred enighet om behovet for å gjøre tilbudet mer tilgjengelig og kompetent i de ulike delene av tjenestene.

Oppfølgingen av denne saken er todelt: Det ene gjelder det konkrete spørsmålet om organisering og oppgavefordeling til grunn for den videre utvikling av tilbudet, det andre gjelder spørsmålet om nasjonale faglige anbefalinger/normering for behandling av kjønnsinkongruens og kjønnsdysfori. Den førstnevnte delen følges opp av de regionale helseforetak, med Helse Sør-Øst i førersetet, siden det er her dagens nasjonale behandlingstjeneste for transseksualisme er lokalisert. Helsedirektoratet har ansvar for å følge opp den delen som gjelder utvikling av den nasjonale faglige normeringen. Selv om dette er to ulike oppfølgingsløp, er de tematisk nært knyttet til hverandre og må derfor sees i sammenheng.

Helse Sør-Øst opplyser at saken om utvikling av behandlingstilbudet ble behandlet i Interregionalt fagdirektørmøte i januar. Konklusjonen fra møtet var bl.a. at fagdirektørene ønsker at Nasjonal behandlingstjeneste for transseksualisme (NBTS) i samarbeid med referansegruppen utarbeider et forslag til funksjonsfordeling mellom den nasjonale behandlingstjenesten og de regionale tilbudene. Den nasjonale behandlingstjenesten skal komme med et forslag til hvordan kompetansen kan spres internt i spesialisthelsetjenesten og ut i kommunehelsetjenesten. Dette arbeidet skal sees i sammenheng med den årlige evalueringen av de nasjonale behandlingstjenestene.

Helse Sør-Øst har videre utarbeidet et forslag til mandat til Nasjonal behandlingstjeneste for transseksualisme ved Oslo universitetssykehus:

• Beskriv eksisterende behandlingstilbud til pasienter med kjønnsinkongruens/kjønnsdysfori.

• Identifisere områder innenfor behandlingstilbudet hvor det i dag er mangelfull kompetanse.

• Foreslå en funksjonsfordeling mellom den nasjonale behandlingstjenesten og de regionale behandlingstilbudene.

• Foreslå regionale utrednings- og oppfølgingsforløp for pasienter som ikke oppfyller kriterier for behandling ved Nasjonal behandlingstjeneste for transseksualisme.

• Vurdere administrative og økonomiske konsekvenser av foreslåtte tiltak.

Helse Sør-Øst orienterer om at frist for rapportering på dette er 1. september 2017.

I Helse- og omsorgsdepartementets tildelingsbrev til Helsedirektoratet for 2017 har direktoratet fått i oppdrag å «Utarbeide normerende dokument/faglige anbefalinger om behandling av kjønnsdysfori og kjønnsinkongruens jf. tiltak 27 i regjeringens handlingsplan mot diskriminering på grunn av seksuell orientering, kjønnsidentitet og kjønnsuttrykk (2017–2020)».

Bakgrunnen for oppdraget er at det ikke finnes retningslinjer eller veiledere på området i Norge, slik det bl.a. fremgår av ekspertgrupperapporten. Helsedirektoratet opplyser at de er i startfasen på dette oppdraget. Målsettingen med arbeidet er ifølge direktoratet å sikre personer med kjønnsinkongruens/kjønnsdysfori helhetlige og gode pasientforløp.

Slik det her er redegjort for pågår det en oppfølging av ekspertgruppens anbefalinger langs to spor. Nødvendige endringer i tilbudet er avhengig av flere faktorer og at en del av disse er knyttet opp mot prosesser som tar tid å sluttføre. Det gjelder bl.a. å forberede, avklare og gi opplæring i de delene av spesialisthelsetjenesten som skal ha en rolle i tilbudet til pasientene. Dette arbeidet må som nevnt også se hen til direktoratets arbeid med faglige anbefalinger om tilbudet til gruppen. Departementet følger saken tett og vil vurdere grep dersom nødvendig progresjon uteblir.

Til representanten Kjenseths ønske om å satse på sexologer som ledd i å styrke tilbudet til denne pasientgruppen, er det ifølge Helsedirektoratet riktig at sexologisk kompetanse i mange tilfeller kan være verdifullt i møte med mennesker som søker helsehjelp på grunn av kjønnsdysfori. Direktoratet opplyser at i løpet av de siste to tiårene har flere universiteter og høgskoler i Norge tilbudt ulike studier innenfor fagfeltet sexologi. Studiene er etter- og videreutdanningstilbud og har vært gjennomført av blant annet sykepleiere, leger, vernepleiere, psykologer, helsesøstre og jordmødre i tillegg til andre yrkesgrupper. Den fellesnordiske godkjenningsordningen i regi av Nordic Association for Clinical Sexology (NACS) tildeler kompetansebevis innenfor spesialisering i klinisk sexologi (hovedsakelig leger, psykologer og andre som tilbyr behandling), sexologisk rådgivning (sykepleiere, helsesøstre, jordmødre, sosionomer, vernepleiere) og seksualundervisning.

Det er ifølge direktoratet mange sexologer som utøver behandling både i privatpraksis og i offentlige tjenester. Leger, psykologer og jordmødre som benytter sin sexologiske kompetanse i pasientarbeid har ordinær refusjonsrett i dette arbeidet, men det er ikke egne refusjonssatser for sexologisk arbeid. Det er ikke aktuelt med egen autorisasjon til denne enkeltgruppen, hvorav de fleste har autorisasjon i kraft av sin grunnutdanning.