Skriftlig spørsmål fra Tove Karoline Knutsen (A) til helse- og omsorgsministeren

Dokument nr. 15:1137 (2016-2017)
Innlevert: 19.05.2017
Sendt: 19.05.2017
Besvart: 26.05.2017 av helse- og omsorgsminister Bent Høie

Tove Karoline Knutsen (A)

Spørsmål

Tove Karoline Knutsen (A): Er det riktig forstått at det ikke er iverksatt noen tiltak for å forhindre at Fritt Behandlingsvalg gir geografiske og demografiske forskjeller i helsetilbudet og er det riktig at statsråden ikke har noen oversikt over demografisk fordeling som sosial bakgrunn, utdanningsnivå o.l., men kun har fordeling på alder og kjønn?

Begrunnelse

Viser til spørsmål Dokument nr. 15:1058 (2016-2017) og Dokument nr. 15:1059 (2016-2017) med forespørsel om vurdering av geografisk og demografisk vurdering av Fritt behandlingsvalg samt hvilke kontrollmekanismer som er iverksatt for å unngå at dette tilbudet bidrar til todelig av vår felles helsetjeneste. Erfaringsmessig er det allerede ulikheter i vårt helsetilbud der for eksempel mennesker med høyt utdanningsnivå er mer hos spesialist enn de med lavere/ingen utdanning. Statsråden svar gir ikke klare svar, derfor stiller jeg følgende kontrollspørsmål for å klargjøre ytterligere.

Bent Høie (H)

Svar

Bent Høie: Jeg vil vise til mine svar på spørsmål Dokument nr. 15:1058 (2016-2017) og Dokument nr. 15:1059 (2016-2017).
Fritt behandlingsvalgordningen er utformet på en måte som jeg mener ivaretar hensynet til prinsippet om at alle skal ha likeverdig tilgang til helsetjenester i Norge.
Fritt behandlingsvalg-pasienter skal rettighetsvurderes i offentlige sykehus eller hos private med myndighet til å tildele pasient- og brukerrettigheter. Dette innebærer at de pasientene som benytter seg av ordningen alternativt måtte ha fått utredning eller behandling i den offentlige spesialisthelsetjenesten. De private leverandørene i fritt behandlingsvalg omfattes av de samme prinsippene og veilederne for prioritering som gjelder i spesialisthelsetjenesten for øvrig.
Ved vurdering av tjenester for innfasing i fritt behandlingsvalg skal Helsedirektoratet vurdere om det er vesentlig risiko for at innfasing i godkjenningsordningen for fritt behandlingsvalg klart vil svekke den øvrige spesialisthelsetjenestens evne til å oppfylle sine oppgaver, særlig knyttet til risiko for overgang av knappe nøkkelressurser til private virksomheter med godkjenning og risiko for overbehandling og indikasjonsglidning knyttet til den konkrete tjenesten. Tjenester fases gradvis inn i ordningen, og helsemyndighetene følger med på utviklingen.
Selv om private generelt trolig vil etablere seg der folk bor tettest og der det er enklest å rekruttere helsepersonell, er fritt behandlingsvalg-leverandører tilgjengelige for alle pasienter i hele landet. Som for fritt behandlingsvalg av offentlige sykehus vil det variere hvor langt en pasient som velger å benytte en fritt behandlingsvalg-leverandør, må reise for å kunne benytte et slikt tilbud.
Uavhengig av fritt behandlingsvalg er det uansett slik at ikke alle kan ha samme reiseavstand til ethvert helsetilbud. Også i den offentlige helsetjenesten gjør behovet for spesialisering og rasjonell bruk av ressurser at ulike tjenester er lokalisert til forskjellige offentlige sykehus i en region. Pasienten blir henvist til det sykehuset innenfor helseregionen som kan gi den nødvendige behandlingen.
Det kan også være forskjeller mellom ulike pasienters mulighet til å nyttiggjøre seg sine pasientrettigheter. Jeg mener imidlertid dette ikke er et argument mot mer valgfrihet, men understreker betydningen av gode informasjons- og rådgivningstjenester overfor pasientene. Fastlegene spiller også en viktig rolle som rådgiver for pasientene. Jeg har derfor i 2017 gitt helseregionene i oppdrag å gjennomføre en informasjonskampanje for å øke pasienters og helsepersonells kjennskap til pasientrådgivere og nettsiden "Velg behandlingssted".
Det er riktig at jeg ikke har informasjon om sosial bakgrunn, utdanningsnivå mv. for pasienter som benytter seg av retten til fritt behandlingsvalg. I Forskrift om innsamling og behandling av helseopplysninger i Norsk pasientregister (NPR-forskriften) § 1-6 fremgår det at informasjon om sosial bakgrunn, utdanningsnivå mv. denne typen opplysninger ikke registreres i Norsk pasientregister. Dette gjelder også pasienter som mottar helsehjelp ved offentlige sykehus.
Jeg vil til slutt vise til at det i forbindelse med Stortingets behandling av statsbudsjettet for 2016 ble bevilget 10 mill. kroner til en følgeevaluering av fritt behandlingsvalg i regi av Forskningsrådet. I utlysningen av oppdraget heter det blant annet at evalueringen skal belyse

"hvordan pasientene benytter den økte valgfriheten, hvilke grupper av pasienter som nyttiggjør seg de utvidede valgmulighetene og hvilke forhold som påvirker bruken."