Skriftlig spørsmål fra Jenny Klinge (Sp) til helse- og omsorgsministeren

Dokument nr. 15:1254 (2016-2017)
Innlevert: 09.06.2017
Sendt: 12.06.2017
Besvart: 16.06.2017 av helse- og omsorgsminister Bent Høie

Jenny Klinge (Sp)

Spørsmål

Jenny Klinge (Sp): Rituell omskjæring av gutar skal etter ny lov av 2014 ikkje gjerast av andre enn dei som er godkjente til det, og det er knytt straffebod (bøter eller fengsel) til å bryte denne lova. Behovet var vurdert til 2000 operasjonar årleg.
Kan helseministeren gjera greie for kor mange slike operasjonar som skjedde i 2016 og til no i 2017, og meiner helseministeren lova fungerer etter intensjonen om å beskytte ungar mot skadar og potensielle dødsfall?

Begrunnelse

Stortinget vedtok i 2014 å gjera rituell omskjering av gutar til eit tilbod ved offentlege sjukehus. Tilbodet skulle gis frå 1. januar 2015, og var også utforma som eit pålegg: berre godkjente aktørar skulle kunne utføre operasjonen. Viss nokon initierte eller utførte omskjering utanfor lovleg praksis, skulle dei straffast med bøter eller fengsel. Sidan då er under 100 operasjonar vorte utførte, medan regjeringa før lovvedtaket vurderte at behovet for omskjeringar ville vera 2000 kvart år.

Det uttalte føremålet til regjeringa for å gå inn for rituell omskjering i offentleg regi, var å redusere helserisikoen for ungane. Av same grunn gjorde eit lite mindretal på Stortinget, beståande berre av representantar frå Senterpartiet, eit framlegg om heller å setje ei aldersgrense på 18 år for rituell omskjering av gutar. Dette mindretalet meinte omskjering av mindreårige gutar som ikkje har høve til å beskytte seg sjølv mot eit varig fysisk og skadeleg inngrep, i verste fall med døden til følgje, er i strid med menneskerettane. Mindretalet peikte også på at det alltid vil vera knytt ein risiko til inngrepet, uansett kven som utfører det, sjølv om risikoen sjølvsagt vil vera mindre viss det blir utført ved eit sjukehus. Usikkerheita mindretalet knytte til lovvedtaket i 2014 var mellom anna kor mange foreldre som kom til å nytte seg av det offentlege tilbodet, og om staten reelt kom til å straffeforfølgje dei som initierte eller utførte inngrepet på ulovleg vis. Dei som stod bak lovvedtaket i 2014, inkludert helseministeren, og som hadde eit mål om at rituell omskjering av gutar frå 1. januar 2015 skulle skje i offentleg regi, bør vera opptekne av at lova blir etterlevd.

Det er også viktig å merke seg at barnekirurgar motset seg at dei skal bruke dyrebar tid til rituell omskjering av små ungar som ikkje kan nekte, medan andre barn som treng nødvendig helsehjelp må vente. Dette er snakk om prioritering, og om kva ein skal bruke ressursane til. Helsevesenet bør heller behandle pasientar enn i å gjera friske, velskapte ungar til pasientar gjennom å skjera bort funksjonelle delar av kroppen deira med den risikoen dette inneber for dårlegare seksuell funksjon seinare i livet, skadar og i verst fall dødsfall. Men når lova først er vedteken, bør helseministeren svara for korleis lovverket blir fulgt opp, og korleis han vurderer utviklinga.

Bent Høie (H)

Svar

Bent Høie: Formålet til lov om rituell omskjæring av gutter er å sikre at rituell omskjæring av gutter utføres på en forsvarlig og betryggende måte, og at tilbud om rituell omskjæring er tilgjengelig. I tillegg til at loven stiller krav til hvordan inngrepet skal utføres, innebærer loven også at det offentlige skal etablere et forsvarlig tilbud om rituell omskjæring. Dette innebærer at de regionale helseforetakene skal organisere spesialisthelsetjenesten slik at de som ønsker det innen regionen kan få utført rituell omskjæring av gutter på en forsvarlig måte.

Departementet har per i dag ikke oppdaterte tall på nasjonalt nivå over antall inngrep utført i offentlig regi i løpet av 2016 og 2017, men har bedt de regionale helseforetakene om en oversikt over antall operasjoner som har vært foretatt i de regionale helseforetakene og hos private med avtaler med regionale helseforetak i denne perioden.

Det er opp til foreldrene å benytte seg av det offentlige tilbudet som er etablert. Departementet har ikke oversikt over rituell omskjæring som eventuelt skjer hos privatpraktiserende spesialister eller private klinikker uten avtale med et regionalt helseforetak om å utføre inngrepet. Disse er ikke pålagt noen plikt til å rapportere hvor mange slike inngrep de har utført. Det kan heller ikke utelukkes at noen foreldre tar med seg sine barn til utlandet og får utført inngrepet der. Omfanget av rituell omskjæring utført på norske barn i andre land har departementet ikke oversikt over. Lov om rituell omskjæring av gutter vil bare gjelde overfor inngrep som utføres i Norge.

Helsedirektoratet har i 2017 utarbeidet informasjon til foreldre og helsepersonell knyttet til tilbudet om rituell omskjæring. God informasjon vil trolig bidra til at flere foreldre velger å få omskjæringene utført i regi av helseforetakene. Dette vil sikre at inngrepet utføres på en forsvarlig måte.

I revidert budsjett for 2016 ble det bevilget midler til en treårig følgevaluering av rituell omskjæring av gutter. Norges forskningsråd har fått i oppdrag å utlyse midlene. Tilbudet i regi av de regionale helseforetakene vil evalueres med utgangspunkt i blant annet organisering, bruk av private og eventuelle komplikasjoner knyttet til inngrepet. Jeg mener man må avvente resultatene av evalueringen før man kan vurdere om loven har oppfylt sin hensikt.