Skriftlig spørsmål fra Heikki Eidsvoll Holmås (SV) til næringsministeren

Dokument nr. 15:1318 (2016-2017)
Innlevert: 19.06.2017
Sendt: 19.06.2017
Rette vedkommende: Samferdselsministeren
Besvart: 30.06.2017 av samferdselsminister Ketil Solvik-Olsen

Heikki Eidsvoll Holmås (SV)

Spørsmål

Heikki Eidsvoll Holmås (SV): Torsdag 15. juni vedtok Stortinget følgende mot H og FrPs stemmer: «Stortinget ber regjeringen utarbeide krav i forskrift til lov om offentlige anskaffelser om at alle nye ferger, og rutebåter benytter lav- eller nullutslippsteknologi når situasjonen tilsier at det er mulig.»
Når tar statsråden sikte på at endring i forskrift til lov om offentlige anskaffelser, for øvrig nedfelt i regjeringserklæringen, skal sendes ut på høring og når tar statsråden sikte på at forkriftsendringen trer i kraft?

Begrunnelse

I regjeringserklæringen står det «Regjeringen vil: Utarbeide krav om at alle nye offentlige kjøretøy, og alle nye drosjer, ferger, rutebåter og dieseltog, benytter lav- eller nullutslippsteknologi når teknologien tilsier dette.»

Dette er imidlertid ikke fulgt opp av regjeringen.

Etter forslag fra Abid Q Raja og undertegnede ble det gitt lovhjemmel til fylkeskommuner til å stille miljøkrav til drosjer lokalt. Nasjonalt påbud om lav- eller nullutslippsteknologi for drosjer er derimot ikke kommet.

Spørsmålet om å stille krav til lav- og nullutslippsteknologi ble behandlet av Stortinget høsten 2015. I Stortingets vedtak 59 (2015-2016) står det:

«Stortinget ber regjeringen iverksette tiltak som sikrer at alle fylkeskommunale og kommunale ferger og hurtigbåter benytter lav- eller nullutslippsteknologi ved nye anbud og på ruter i egenregi.»

Dette er ikke fulgt opp av regjeringen. Det er stilt krav om lav- og nullutslipp i flere statlige fergeanbud, noe som har utløst investeringer i et betydelig antall lav- og nullutslippsferger. Det gis støtte til fylkeskommunens investeringer i ladestrøm og til utbedring av ferger gjennom NOx-fondet, det er også sendt på høring forslag om 30 % miljøvekting i offentlige anbud, men det er ikke gjort endringer i regelverk som "sikrer" lav- og nullutslipp i ferge- og hurtigbåtanbud, slik vedtaket lyder.



I Industrimeldingen står det tvert i mot kun:

- Regjeringen ønsker å legge til rette for lavutslipps- og nullutslippsteknologi i fergeanbud når teknologien tilsier dette.

Dette er ikke en oppfølging verken av regjeringserklæringen eller Stortingets vedtak.

Ketil Solvik-Olsen (FrP)

Svar

Ketil Solvik-Olsen: Regjeringen er svært opptatt av å redusere uønskede utslipp fra transportsektoren. Det er allerede igangsatt et bredt spekter av tiltak som vil gi en mer miljøvennlig reisehverdag. Det er viktig at man har en langsiktig tilnærming slik at vi får best mulig resultat fra sektoren totalt sett, samtidig som vi raskt tar i bruk fornuftige løsninger som reduserer miljøbelastningen og stimulerer til videre positiv utvikling.

Regjeringen vil sikre at alle nye riksvegferjer benytter lav- eller nullutslippsløsninger, og bidra til at fylkeskommunale ferjer og hurtigbåter benytter lav- og nullutslippsløsninger. Som stortingsrepresentanten skriver i sin begrunnelse, stilles det i dag krav til lav- eller nullutslippsteknologi ved konkurranseutsetting av riksvegferjesamband. Staten har lenge brukt riksvegferjedriften til å stimulere ny teknologi. I 2015 ble verdens første helelektriske bilferje satt i drift på sambandet E39 Lavik – Oppedal. For å åpne muligheten for nullutslippteknologi på ferjestrekninger som ikke er egnet for helelektrisk drift, har Statens vegvesen satt i gang et utviklingsprosjekt for en ferje med hydrogen-elektrisk drift. Det er 17 riksvegferjesamband, og de siste årene har staten stilt miljøkrav i konkurranseutsetting av bl.a. følgende samband:

- E39 Anda – Lote med krav om en elektrisk ferje og en ferje som kan gå på strøm, biodiesel, biogass eller en valgfri kombinasjon

- E39 Mortavika – Arsvågen med krav til drift basert på lavutslippsløsninger

- E39 Halhjem – Sandvikvåg med krav til drift basert på lavutslippsøkninger

- E6 Bognes – Skarberget og rv 827 Drag – Kjøpsvik med krav om ikke-fossilt drivstoff (elektrisitet, biodiesel, biogass eller en valgfri kombinasjon)

- E39 Solavågen – Festøya og rv 651 Volda – Folkestad som er forhåndskunngjort med krav til hhv. to nullutslippsferjer og en lav- eller nullutslippsferje og en nullutslippsferje.

Fylkeskommuner og kommuner kan søke om støtte for bruk av ny teknologi gjennom statlige støtteordninger. I dag er det Enova som har de mest relevante støtteordningene for bruk av ny teknologi i anbud i ferjesektoren. I 2015 tildelte Enova 133,6 mill. kr i støtte til Hordaland fylkeskommune for at det skulle kunne stilles strengere krav til energiforbruk og klimagassutslipp i anbudskriteriene. I 2016 tildelte Enova til sammen 292 mill. kr til Hordaland, Sør-Trøndelag og Møre og Romsdal.

I revidert nasjonalbudsjett for 2016 ble det bevilget 20 mill. kr til fylkeskommuner og kommuners arbeid med utvikling og innføring av lav- og nullutslippsteknologi i ferjesektoren og i andre rutegående samband. Formålet med ordningen var å stimulere til økt bruk av klima- og miljøvennlige skip.

I kommuneproposisjonen for 2018 (Prop. 128 S 2016-2017) legger regjeringen opp til at fylkeskommunene får 0,3 mrd. kroner av den foreslåtte veksten i frie inntekter. Av denne veksten skal 100 mill. kroner gis en særskilt fordeling til ferjefylkene. Dette vil være med på å legge til rette for investeringer i mer miljøvennlig teknologi. Det tas sikte på at dette videreføres i 2019 (se innst. 422 S (2016-2017) for Stortingets behandling).

Nytt anskaffelsesregelverk trådte i kraft fra 1. januar 2017. Den nye anskaffelsesloven inneholder flere bestemmelser som pålegger offentlige innkjøpere å ta hensyn til miljø, arbeidsforhold og sosiale forhold ved gjennomføringen av sine anskaffelser. Krav om ivaretakelse av slike samfunnshensyn har fått større plass i det nye regelverket enn i det gamle.

Det fremgår av lovens § 5 første ledd at nærmere bestemte offentlige oppdragsgivere skal innrette sin anskaffelsespraksis slik at den bidrar til å redusere skadelig miljøpåvirkning og fremme klimavennlige løsninger der dette er relevant. Plikten gjelder statlige, fylkes-kommunale og kommunale myndigheter og offentligrettslige organer. Det fremgår av lovbestemmelsen at oppdragsgiveren skal oppfylle forpliktelsen blant annet ved å ta hensyn til livssykluskostnader.

Bestemmelsen stiller overordnede krav til oppdragsgivers samlede anskaffelsespraksis. Dette innebærer at oppdragsgiver må vurdere hvilke anskaffelser som utgjør en vesentlig miljøbelastning slik at det er relevant å stille miljøkrav, og ha utarbeidet rutiner for hvordan disse anskaffelsene skal følges opp. Dette forutsetter at den enkelte virksomhet utarbeider overordnede rutiner eller retningslinjer om hvordan miljø- og klimahensyn skal ivaretas i deres organisasjon, og at disse retningslinjene reflekteres i de enkelte anskaffelsene. Drift av ferjer og rutebåter vil typisk kunne innebære en vesentlig miljøbelastning, slik at det vil være relevant å stille miljøkrav etter denne bestemmelsen.

Som redegjørelsen viser, er det allerede flere virkemidler som kan være egnet til å oppnå at nye ferger og rutebåter benytter lav- eller nullutslippsteknologi når situasjonen tilsier at det er mulig.

Regjeringen vil melde tilbake til Stortinget om anmodningsvedtaket som nevnes i spørsmålet, ved et egnet tidspunkt.