Skriftlig spørsmål fra Torgeir Micaelsen (A) til helse- og omsorgsministeren

Dokument nr. 15:1343 (2016-2017)
Innlevert: 21.06.2017
Sendt: 21.06.2017
Besvart: 30.06.2017 av helse- og omsorgsminister Bent Høie

Torgeir Micaelsen (A)

Spørsmål

Torgeir Micaelsen (A): Den offentlige helsetjenesten skal følge prinsippene for prioritering som ble vedtatt i prioriteringsmeldingen.
I hvilken grad mener statsråden at disse prinsippene også bør gjelde for private aktører i den norske helsetjenesten, - spesielt med tanke på den delen av privat virksomhet som er utenfor den offentlige helsetjenesten?

Begrunnelse

Under behandlingen av prioriteringsmeldingen i november 2016 ga Stortinget sin tilslutning til at tiltak i helsetjenesten skal vurderes ut fra tre prioriteringskriterier - nyttekriteriet, ressurskriteriet og alvorlighetskriteriet.

Private avtalespesialister og fastleger er på mange måter å anse som en del av den offentlige helsetjenesten. Det samme gjelde private aktører som har avtale med de regionale helseforetakene.

Statsråden sa i sitt svar til representanten Grung i juni 2017 at private avtalespesialister skal følge prioriteringsveilederne.

Vi ser nå konturene av et todelt helsevesen hvor de som kan betale for det, får helsetjenester som ikke er i henhold til prioriteringsprinsippene, men i henhold til betalingsvilje hos forsikringsselskap og pasienter.

Disse aktørene har vokst betydelig de siste årene og dette har konsekvenser for de offentlige helsetjenestene fordi de er en konkurrent til rekruttering av godkjent helsepersonell.

Det er derfor av interesse å vite hvordan Statsråden vil prioritere disse ressursene.

Bent Høie (H)

Svar

Bent Høie: Stortinget slo gjennom behandlingen av prioriteringsmeldingen fast at prinsippene for prioritering skal gjelde for spesialisthelsetjenesten, for legemidler finansiert over folketrygden og for fastlegenes samhandling med spesialisthelsetjenesten. Aktivitet utført av private som har avtale med de regionale helseforetakene er omfattet av prinsippene for prioritering. Aktivitet utført av private aktører utenfor den offentlige finansierte helsetjenesten, er ikke det. Alle aktører i helsetjenesten må imidlertid følge relevante lover og forskrifter, herunder plikten til forsvarlighet. Innenfor disse rettslige rammene blir det opp til den enkelte å vurdere sine kjøp av helsetjenester fra private uten avtale med det offentlige.

Pasientbehandling som finner sted i avtalepraksis er del av den offentlige finansierte spesialisthelsetjenesten. Denne aktiviteten er omfattet av prinsippene for prioritering.

Dette er til dels reflektert i rammeavtalene som er inngått mellom de regionale helseforetakene og avtalespesialistenes organisasjoner. I avtalene heter det bl.a. at den enkelte avtalespesialist skal foreta undersøkelser, diagnostikk og behandling i henhold til lov og forskrift, nasjonale og regionale planer, og gjeldende faglige retningslinjer og behandlingsveiledere. Avtalespesialistene har imidlertid ikke juridisk kompetanse til å vurdere og tildele pasientrettigheter. Med endringen i pasient- og brukerrettighetsloven i 2015 er loven endret med sikte på å gi disse behandlerne slik kompetanse. Det har samtidig vært en felles vurdering mellom departementet, de regionale helseforetakene og avtalespesialistenes organisasjoner at det må gjennomføres et forsøksprosjekt før slik kompetanse kan gis til alle avtalespesialistene. Departementet gir i revidert oppdragsdokument 2017 ansvaret for å gjennomføre et slikt forsøksprosjekt til de regionale helseforetakene, i samråd med foreningene og etater. Samtidig varsler departementet i revidert oppdragsdokument 2017 at det tas sikte på å gi avtalespesialistene både rett og plikt til å tildele pasientrettigheter innen utgangen av kommende stortingsperiode.

Det er bred enighet i Norge om å verne om vår løsning med en offentlig finansiert helsetjeneste der befolkningen får rettferdig fordelt helsehjelp etter behov. Regjeringen ønsker et offentlig finansiert helsetilbud som er så godt at folk velger det. Sykehusene har derfor i denne stortingsperioden fått økte økonomiske rammer, ventetiden har gått ned og pasientene har fått økt valgfrihet gjennom fritt behandlingsvalg.