Skriftlig spørsmål fra Kjersti Toppe (Sp) til samferdselsministeren

Dokument nr. 15:1356 (2016-2017)
Innlevert: 22.06.2017
Sendt: 23.06.2017
Besvart: 30.06.2017 av samferdselsminister Ketil Solvik-Olsen

Kjersti Toppe (Sp)

Spørsmål

Kjersti Toppe (Sp): Mener statsråden at økonomiske hensyn skal gå foran hensynet til folkehelsen når Avinor skal velge trase for helikopterflyging og vil statsråden ta initiativ til at grenseverdier for lavfrekvents støy fra helikopter blir fastsatt?

Begrunnelse

I BT 22.06.17 oppgis det at:

"Støyproblemene fra helikoptertrafikken til og fra Flesland er omfattende. For å finne ut hvor mange innbyggere som er berørt av støyen har Avinor gjort en beregning der man har lagt til grunn bebyggelse 500 meter til hver side av dagens traseer, dvs. en bredde på 1000 meter. Avinor beregner dermed at ved dagens traseer er over 20.000 innbyggere i Bergen, Askøy, Fjell og Sund støyutsatt. Dette betyr ikke at de som bor utenfor denne sonen ikke merker støy fra luftfartøy."

Det fremgår av BTs artikkel at beboere på Solvik daglig utsettes for støy som forringer deres bomiljø. Helikoptrene som forårsaker støyen flyr til og fra oljeinstallasjoner i Nordsjøen. Spørsmålsstilleren er gjort kjent med at det ikke finnes grenseverdier for lavfrekvent helikopterstøy og mener dette er et problem for avdekking og dokumentasjon av helsefarlig støy. Blant begrunnelsene Avinor gir for ikke å velge en annen trase som vil ramme færre med støy, er i følge artikkelen, "kostnader for operatøren".

Spørsmålsstilleren viser til grunnlovsforslag fremmet av Kjersti Toppe (undertegnende) og Per Olaf Lundteigen(Dokument 12:42 (2015–2016)) om at enhver har rett til å bo og daglig ferdes i et miljø uten helseskadelig støy.

Verdens helseorganisasjon har uttalt følgende:

«Støy er et miljøproblem som rammer svært mange mennesker i Norge i dag. Om lag 1,5 millioner nordmenn er utsatt for et gjennomsnittlig støynivå over Verdens helseorganisasjon sin anbefalte grense på 55 dB ved boligen sin, og rundt en halv million nordmenn er i stor grad plaget av støy. Støy i nærmiljø og i egen bolig fra kilder utenfor bolig, er et økende problem. Støy bidrar til mistrivsel og redusert velvære, og påvirker derfor folks atferd og helsetilstand. Stress forårsaket av støy kan blant annet være en medvirkende årsak til forskjellige helseplager, for eksempel muskelspenninger og muskelsmerter, og en medvirkende årsaksfaktor for forhøyet blodtrykk og iskemisk hjertesykdom [sykdom som skyldes for liten blodtilførsel til selve hjertemuskelen].»

Spørsmålsstilleren mener at konsekvensene for folkehelsen av støy er stor. Det er derfor behov for definerte grenseverdier for støy og en tydelig vurdering fra statsrådens side, med en tydelig vektlegging av at folkehelse må veie tyngre enn økonomiske hensyn hos operatøren.

Ketil Solvik-Olsen (FrP)

Svar

Ketil Solvik-Olsen: La meg først vise til at dagens regelverk gir klare grenseverdier for utvendig og innvendig støy. Avinor må etterleve dette regelverket.

Avinor har som miljømål å søke å redusere antall støyeksponerte fra sivil fly- og helikoptertrafikk. Dette skal vektes i forhold til kapasitet og effektiv drift, gjennom det samfunnsansvaret som er pålagt Avinor.

Avinor har opplyst at de erkjenner at det er særskilte utfordringer knyttet til offshore helikoptertrafikk. De er derfor spesielt opptatt av å redusere støybelastningen, spesielt fra typen Sikorsky S-92 og den lavfrekventstøyen helikoptertypen bidrar til.

Avinor har over tid hatt tett dialog med flyplassens naboer gjennom representanter for kommunene. Avinor anser dette som avgjørende for prosessen med å velge optimale traséer. På denne måten kommer kommunene med sine ønsker og behov, samtidig som de blir gjort kjent med muligheter og begrensninger innenfor flyplassdriften og ikke minst flyoperative aspekter som er basert på internasjonale standarder, regelverk og de forpliktelser Norge har som medlem av FNs luftfartsorganisasjon ICAO (International Civil Aviation Organization).

Avinor har videre opplyst at det for tiden pågår prosesser for å endre inn- og utflygingsprosedyrer for offshore-relatert helikoptertrafikk til og fra Flesland. Målsettingen er å etablere fastlagte traséer som reduserer antall støyeksponerte. Dette innebærer en periode der traséene testes ut, blant annet i samarbeid med utvalgte helikopteroperatører. Prosessen starter med konseptskisser til prosedyrene. Designkriterier, kartproduksjon og kunngjøring, som er Avinors ansvar, må følge internasjonale standarder og regelverk. I tillegg kommer risikovurderinger som skal sørge for en sikker trafikkavvikling, samt validering av prosedyrenes robusthet og flybarhet, før Luftfartstilsynet kan gi endelig godkjenning. Avinor har påpekt at selskapenes økonomiske forhold ikke vektlegges i ovennevnte vurderinger, og at hensynet til helse veier tungt.

Jeg kan også opplyse om at Klima- og miljødepartementet har bedt Miljødirektoratet vurdere om det er behov for å endre veilederen til retningslinjene for støy i arealplanlegging for å ta hensyn til støy fra helikoptre. Ved beregning av innendørs støy tar man utgangspunkt i beregnet utendørs støy og gjør fratrekk for beregnet eller målt fasadeisolasjon. Av veilederen til retningslinjen for behandling av støy i arealplanlegging fremgår det at det er etablert en praksis med bruk av tre forskjellige normtall for fasadeisolasjon, avhengig av hvilke flytyper som er støymessig dominante. Det er ikke etablert et særskilt normtall for tilfeller der helikoptre er den dominerende støykilden. Kategorien for stamflyplasser der hovedkategorien er støysvake fly, brukes derfor i slike tilfeller. Det har vært hevdet at dette ikke er dekkende, særlig i tilfeller der den dominerende støykilden er helikoptre av typen Sikorsky S-92. Klima- og miljødepartementet har derfor bedt Miljødirektoratet å vurdere om det er behov for å endre veilederen på dette området. Etter planen skal Miljødirektoratet levere sin vurdering 1. juli 2017.

Når det gjelder spørsmålet om å igangsette et arbeid med å fastsette grenseverdier for lavfrekvent støy, er dette et arbeid som må vurderes i samråd med miljømyndighetene.