Svar
Solveig Horne: Jeg vil innledningsvis nevne at vi i Norge har lang tradisjon for å benytte private leverandører i barnevernet. Dette gir gevinster i form av bedre kvalitet, mangfold i tjenestetilbudet og bedre ressursbruk, sammenlignet med bruk av bare offentlige aktører.
Det har de siste årene vært en vekst i bruken av private aktører i barnevernet, og vi vet at det finnes utfordringer med dette. Dette er foranledningen til at jeg har fått gjennomført flere utredninger om saken. Rapporten som representanten viser til er én av disse, som vil ligge til grunn for departementets videre oppfølging på området.
De potensielle utfordringene ved bruk av private aktører i barnevernet er utførlig omtalt i proposisjonen om barnevernsreformen, Prop. 73 L (2016-2017), som ble behandlet av Stortinget 7. juni 2017. Både denne proposisjonen og St.meld.17 (2015-2016) Trygghet og omsorg – Fosterhjem til barns beste inneholder tiltak som vil ha betydning for bruken av private i barnevernet. Jeg vil i det videre trekke frem noen slike tiltak, som også Vista Analyse har pekt på i den nevnte rapporten.
Private aktører benyttes både innenfor det kommunale barnevernet, på fosterhjemsområdet og på institusjonsområdet. Prop. 73 L (2016-2017) omtaler tiltak og utredninger som er gjennomført eller vil bli gjennomført innenfor alle disse områdene. I proposisjonen fremkommer det at jeg særlig vil se på rammene for bruk av private aktører på fosterhjemsområdet, og at tydeligere rammevilkår skal være på plass før barnevernsreformen trer i kraft, tidligst i 2020.
Kommunene har et omfattende ansvar på barnevernsområdet. Oppgaver som innebærer utøvelse av offentlig myndighet kan ikke delegeres til private aktører uten hjemmel i lov. Barnevernloven inneholder ingen slik hjemmel. Jeg legger likevel til grunn at barnevernstjenesten har anledning til å benytte private for å utføre visse oppgaver både av administrativ og faglig karakter. Dersom en kommune velger å benytte private til å utføre oppgaver på kommunens vegne har barnevernstjenesten likevel det fulle ansvaret. Videre er barnevernstjenestens leder forpliktet til å utøve aktiv styring og ledelse, og de private aktørene skal være underlagt instruksjonsmyndighet. Det er også en grunnleggende forutsetning at all bruk av private må skje innenfor faglig forsvarlige rammer, og at private som utfører oppgaver etter barnevernloven for barnevernstjenesten må følge de kravene som følger av barnevernloven.
Jeg ser samtidig at dette kan være krevende for mange kommuner. Problemstillingen vil være en sentral del av departementets videre arbeid med rammevilkårene for private aktører. Målet er å skape rammevilkår som ivaretar barna og familienes rettssikkerhet, og som gir både kommunene og staten nødvendig kontroll med tjenestene som kjøpes.
På fosterhjemsområdet har Bufdir de siste årene arbeidet med å bedre kontraktene ved kjøp av fosterhjem fra private leverandører. Der etaten ved fosterhjemsplasseringer tidligere kjøpte hele "pakker", som leverandøren i hovedsak definerte innholdet i, er det nå innført standardmaler ved kjøp av fosterhjem fra private aktører. Ved kjøp inngås det nå avtaler mellom Bufetat, kommunen, fosterhjemmet og den private leverandøren. I tillegg til avtaler mellom to og to av avtalepartene, inngås det en felles avtale med alle fire partene.
Det nye avtaleverket har gitt Bufetat og kommunen mer kontroll over innholdet i, dimensjoneringen av og utgiftene til den enkelte fosterhjemsplassering. I følge Bufdir har det ført til at tjenestene er bedre tilpasset barnets behov og at prisene i større grad er i samsvar med de tiltak barnet faktisk får. Endringene har avhjulpet enkelte av utfordringene vi de siste årene har sett ved bruk av fosterhjem fra private leverandører. Jeg mener det likevel er grunn til å se nærmere på Bufetats praksis ved kjøp av slike tjenester, og dette vil derfor inngå i departementets videre arbeid med rammevilkår for private aktører.
Det er som en del av barnevernsreformen vedtatt å lovfeste at Bufetat skal kunne tilby kommunene spesialiserte fosterhjem for barn og unge i målgruppen for slike hjem. Det skal utvikles retningslinjer for bruken av fosterhjemmene, med faglige kriterier for målgruppen. Dette vil bidra til å tydeliggjøre skillet mellom ulike typer fosterhjem og i hvilke tilfeller det er hensiktsmessig å benytte fosterhjem fra private leverandører.
Når det gjelder de økonomiske rammebetingelsene for de ordinære fosterhjemmene, har jeg oppnevnt et utvalg som blant annet skal vurdere nytten av ulike økonomiske forsterkningstiltak, og om det er hensiktsmessig å etablere felles retningslinjer og satser for godtgjøring og frikjøp. Utvalget ble oppnevnt 21. april 2017 og skal levere sin utredning i desember 2018.
På institusjonsområdet etterlyser Vista Analyse i rapporten et klarere skille mellom Bufetat som bestiller og Bufetat som institusjonseier, for å sikre at statlige og private leverandører konkurrerer på like vilkår. En første utredning av dette spørsmålet er gjennomført og beskrevet i proposisjonen om barnevernsreformen. Departementet vil, som en del av oppfølgingen av Stortingets behandling av barnevernsreformen, utrede nærmere hvordan de statlige institusjonene bør organiseres.