Skriftlig spørsmål fra Kåre Simensen (A) til helse- og omsorgsministeren

Dokument nr. 15:1458 (2016-2017)
Innlevert: 07.08.2017
Sendt: 08.08.2017
Besvart: 14.08.2017 av helse- og omsorgsminister Bent Høie

Kåre Simensen (A)

Spørsmål

Kåre Simensen (A): Pasienter i Alta og Kautokeino Kommune er "pålagt" å benytte Norwegian til og fra Alta Lufthavn til UNN. Morgenflyet går kl. 07.00 med retur fra Tromsø ca. kl. 22.00.
Kan statsråden gi meg opplysninger om hvilke andre kommuner i Norge der ventetiden er så ekstrem for pasienter som må til spesialister for å få utredet eller behandlet alvorlig sykdommer?

Begrunnelse

Årsaken til denne ekstreme og uverdige ventetiden for syke mennesker begrunnes av Helse Nord med at det er inngått en avtale mellom Pasientreiser og Norwegian. Når man starter fra Alta lufthavn kl. 07.00 med retur fra Tromsø ca. kl. 22.00 eller senere, betyr det at de aller aller fleste får ventetid på inntil 14 timer + pluss reise til sitt hjemsted etter endt behandling i Tromsø. Det er uverdig behandling av alvorlig syke mennesker. Og etter min mening ikke i samsvar med at befolkningen i Norge skal ha tilgang til likeverdige helsetjenester. Jeg antar at Helseministeren er enig med meg i at reise til/fra spesialistbehandlinger en del av helsetjenesten.

Jeg vet at ministeren har fått en del spørsmål om han vil gjøre noe for å redusere ventetiden ved at man i det minste får muligheten til å velge et annet flytilbud etter endt behandling. Så langt er signalene for de aller fleste et NEI, med begrunnelse i at man må forholde seg til inngåtte kontrakter.

De som blir skadelidende med en slik byråkratisk holdning, er og blir pasientene som faller innunder et slikt kontraktsregime.

Argumentet med at det blir mere penger til behandling er provoserende - all den tid svært mange syke mennesker må vente nesten et døgn mellom behandling og hjemreise. Derfor vil jeg i første omgang be om en oversikt over hvilke andre steder i Norge som er bundet av et "reisetilbud" hvor ventetiden er så ekstrem og uverdig som befolkningen i Alta og Kautokeino opplever.

I tillegg opplever pasienter et svært rigid og byråkratisk møte med Pasientreiser AS når det tas kontakt. "Stortinget har bestemt at det skal være sånn" er et standard svar og mange opplever at det finnes liten evne til fleksibilitet og skjønn.

Jeg anbefaler statsråden å lese dagens utgave av Finnmark Dagblad (07.08.17). Der får vi et møte med praksisen hos Pasientreiser som etter manges syn dokumenterer et byråkrati i praksis. Slik skal det ikke værer - håper statsråden vil bidra til å gjennomgå erfaringene med dagens Pasientreiser-ordning. Det er et potensiale for store forbedringer for at mennesker som bor utenfor de store sykehusene skal føle at de får et helhetlig behandlingstilbud der også reise til og fra er inkludert.

Bent Høie (H)

Svar

Bent Høie: Pasient- og brukerrettighetsloven § 2-6 gir pasienter rett til dekning av nødvendige utgifter når de må reise for å motta helsetjenester. Rettighetene utdypes nærmere i pasientreiseforskriften. Pasienten har rett til dekning av utgifter tilsvarende billigste reisemåte med rutegående transportmiddel, med mindre pasientens helsetilstand gjør det nødvendig å bruke et dyrere transportmiddel, eller rutegående transport ikke er satt opp på reisestrekningen.

Regelverket legger ingen føringer for hvor lang ventetid og reisetid pasienter må regne med til og fra behandling. For å unngå at utgiftene for helseforetakene blir unødvendig høye, vil pasienter generelt måtte forvente noe ventetid på transport både før og etter behandling. Reiser som bestilles av pasientreisekontoret må foretas iht de avtaler kontoret har med transportører, og avtaler inngås for å sikre god økonomi og kvalitet i transporttilbudet.

Ved bestilling av reise tas det selvsagt hensyn til geografiske/trafikale forhold. Enkelte distrikter i Norge, og da særlig i Nord-Norge, har på grunn av geografiske forhold spesielle utfordringer når det gjelder pasientreiser. Helse Nord RHF har en høy bevissthet om sin geografi både ved organisering av pasienttilbudet og i sin bruk av pasientreiser i helsetjenesten i regionen. Dette gjelder også i de andre helseregionene, men da som regel med andre utfordringer og løsninger. I Nord-Norge vil det ofte kunne bli venting på fly. I andre regioner kan det bli venting på taxi (særlig på grunn av samkjøring), tog eller buss.

Pasientreiseforskriften hjemler ikke full utgiftsdekning ved en hvilken som helst reise, men gjør det mulig å få en godtgjørelse for de som må reise for å få nødvendig behandling. Dersom noen pasienter eksempelvis ønsker å ta fly med tidligere (og dyrere) avgang, uten at de har et medisinsk behov for dette, så står de fritt til å gjøre det. Pasienten må da selv dekke mellomlegget.

De regionale helseforetakene kan velge å dekke utgifter utover det som følger av rettighetene i Pasient- og brukerrettighetsloven § 2-6 og pasientreiseforskriften ut fra et behandlingsmessig helhetsperspektiv, forutsatt at dette ikke er i strid med likebehandlingsprinsippet i Pasient- og brukerrettighetsloven § 1-1. Dette er gjort for Alta-pasienter, hvor disse får tilbud om fly – mens billigst mulig reisemåte mellom Alta og Tromsø er buss.

Jeg er opptatt av pasientens helsetilstand også ved reise til og fra behandling. Dersom denne tilsier at pasienten har behov for å komme raskt hjem fra behandling, må dette følges opp og angis når behandler vurderer rekvirering av transport. Behandler har anledning til å utstede rekvisisjon på medisinsk grunnlag for å unngå unødig venting i forbindelse med behandling. Pasientreisekontoret vil da sørge for best mulig tilrettelagt transport for pasienten.

Jeg vil avslutningsvis peke på at pasienter har anledning til å klage på vedtak fattet av det lokale pasientreisekontoret dersom de er uenige. Fylkesmannen er klageorgan for vedtaket, og kan vurdere både rettslige og faktiske forhold som legges til grunn for avgjørelsen.