Skriftlig spørsmål fra Knut Storberget (A) til samferdselsministeren

Dokument nr. 15:1491 (2016-2017)
Innlevert: 17.08.2017
Sendt: 17.08.2017
Besvart: 28.08.2017 av samferdselsminister Ketil Solvik-Olsen

Knut Storberget (A)

Spørsmål

Knut Storberget (A): Har staten ved eventuelt salg av hele eller deler av NSB eller virksomhet knyttet til tog, mulighet for å begrense salg til norske kjøpere, og hva er risikoen for at et slikt kjøp vil bli foretatt av utenlandske interesser slik statsråden vurderer det?

Ketil Solvik-Olsen (FrP)

Svar

Ketil Solvik-Olsen: NSB er et heleid statlig selskap og Norges største transportkonsern. Som eier av NSB ønsker jeg at NSB skal lykkes i de markedene konsernet opererer i. Det er svært positivt å se en betydelig vekst i antall reisende med NSB. Det skyldes blant annet en kraftig vekst i investeringer og vedlikehold de siste årene, betydelige innkjøp av nye togsett og stadig flere togavganger. Bevilgningene til jernbaneformål er over 8 milliarder kroner høyere i 2017 enn i 2013, tilsvarende en økning på over 50 % siste fire år.

Regjeringen legger til grunn at jernbanen er en del av offentlig infrastruktur. Jernbanereformen innebærer en betydelig endring og forbedring av organiseringen av norsk jernbane. Den nye organiseringen innebærer at all infrastruktur og kapital er offentlig eid – stasjoner, skinner, materiell.

Når representanten Storberget reiser spørsmål om eventuelt salg av NSB, så minner jeg om at Staten kan i utgangspunktet selge selskaper eller deler av selskaper i tråd med regjeringens eierpolitikk, til den kjøper som staten finner ønskelig. Det må imidlertid vurderes om begrensninger på grunnlag av nasjonalitet er forenlig med EØS-avtalen.

På generelt grunnlag vil en salgsklausul kunne virke hemmende på selskapets utvikling, noe som vil virke inn på salgsprisen. Ved salg av alle eierinteressene i et selskap er det ikke lett å forhindre at selskapet på et senere tidspunkt havner på utenlandske hender og det vil i praksis være vanskelig å kontrollere om vilkårene om norsk eierskap er tilfredsstilt. Man kan eventuelt ta inn bestemmelser om eierskap i tillegg til hovedkontorplassering i selskapets vedtekter. Dersom staten sitter igjen med minst 1/3 av aksjene kan staten blokkere senere vedtektsendringer.