Begrunnelse

Stortinget har behandlet spørsmålet knyttet til en utredning av vårt nasjonale handlingsrom til å kunne stille krav til norske lønns- og arbeidsvilkår i våre havområder og på norsk kontinentalsokkel to ganger det siste året. Dette etter forslag fra Sp, Ap og SV. Første gang forslaget ble brakt til avstemming 13. desember 2016 fikk forslaget kun tilslutning fra forslagstillerne og falt. Forlaget ble fremmet på nytt i forbindelse med behandlingen av revidert nasjonalbudsjett 21. juni d.å. og fikk da enstemmig tilslutning. Det vedtatte forslaget var som følger:

«Stortinget ber regjeringen utrede muligheten for å stille krav om norske lønns- og arbeidsvilkår i norske farvann og på norsk sokkel. Utredningen skal blant annet klargjøre kyststatens handlingsrom i norske farvann og på norsk sokkel uten å komme i konflikt med flaggstatsprinsippet».

En vesentlig grunn til at dette forslaget fikk tilslutning, i motsetning til første gang, antas å være vedtaket på Frp sitt landsmøtet i begynnelsen av mai. I dette vedtaket står det bl.a.:

«I lys av konjunktursituasjonen, situasjonen for norske sjøfolk og endringer i rammebetingelser internasjonalt ber Fremskrittspartiets landsmøte regjeringen om å utredning av kyststatsprinsippets virkeområde på norsk sokkel slik sjømannsorganisasjonene krever.»

Sjømannsorganisasjonen har hele tiden vært tydelige på at de ønsker at denne saken blir utredet av et uavhengig og partssammensatt utvalg der så mange av sakens aspekter som mulig blir belyst. På denne måten sikrer man en god gjennomgang av spørsmålet, samtidig som regjeringen kan gjenopprette tilliten i denne saken hos alle de berørte partene. At en i tillegg vil redusere risikoen for stadige omkamper i sakens anledning, bør også veie tungt, dersom regjeringen er opptatt av stabile, forutsigbare og gode rammevilkår for hele den maritime næringen.
Med bakgrunn i Høyres motstand mot denne utredningen er mange urolige for hvorvidt regjeringen faktisk vil følge opp Stortingets vedtak og intensjon i saken på en skikkelig måte. Denne frykten ble heller ikke mindre da man hørte statsråd Mæland i Stortinget da revidert nasjonalbudsjett ble debattert 21.juni d.å. Statsråden sa bl.a. i denne debatten følgende:

«Det forslaget som i dag er fremmet, har en helt annen form enn det Arbeiderpartiet har holdt på med i sin periode i opposisjon. Det gjelder nemlig en utredning innenfor flaggstatens prinsipper. Det kan vi godt foreta. Vi vet nemlig konklusjonen på en slik utredning.»

Videre litt senere i debatten:

«Det finnes utredning på 1970-tallet, på 1980-tallet, på 1990-tallet og på 2000-tallet. Vi vet svaret på veldig mange av disse spørsmålene, så det skal ikke ta lang tid.»

Disse sitatene gjør at mange er urolige for om regjeringen og statsråden har tenkt å gjøre denne jobben skikkelig og i tråd med Stortingets ønske.
Hvilke utredninger vedrørende dette spørsmålet statsråden sitter på som ikke er delt med samfunnet for øvrig vites ikke. De vurderinger som er gjort av spørsmålet de senere år indikerer derimot at handlingsrommet i dette spørsmålet er betydelig, uten å komme i konflikt med folkeretten og flaggstatsprinsippet (Artikkelen om temaet fra professor Henrik Ringbom fra 2016, samt EØS til sjøs av Professor d. juris Finn Arnesen og professor ph.d. Tarjei Bekkedal av august 2017). I tillegg viser ITF sin gjennomgang (presentert på Arendalsuka i august 2017) av over 130 kyststater verden over så har over 60 % av disse har ulike typer kabotasjereguleringer, herunder også på kontinentalsoklene. Det er ønskelig at regjeringen og statsråden med sin besvarelse kan klargjøre hvordan Stortingets vedtak rent faktisk vil bli fulgt opp.