Mona Fagerås (SV): Deler kunnskapsministeren sine regjeringskollegers positive syn på at det skal være lovlig å reservere konkurransen for ideelle aktører innen helse- og sosialtjenestene, og vil Esas konklusjon kunne få betydning for departementets lovtolkning i brev av 12.06.2017, eventuelt hvilken annen oppfølging kan kunnskapsministeren se for seg for at ideelle aktører innen barnehagesektoren kan prioriteres?
Begrunnelse
Kunnskapsdepartementet har i brev til Fylkesmennene, datert 12.06.2017, konkludert med at kommunene ikke har hjemmel til å innskrenke barnehageeieres adgang til et rimelig årsresultat, verken gjennom vilkår for tilskudd eller vektlegging av driftsform ved avgjørelse om å tildele tilskudd. Bakgrunnen for at departementet foretok en slik lovtolkning var blant annet at det rødgrønne byrådet i Oslo kommune i 2015 vedtok at det ikke skal gis tilskudd til nye kommersielle barnehager i Oslo. Bystyrets flertall i Trondheim har fattet et liknende vedtak.
Eftas overvåkingsorgan (Esa) har nylig konkludert i en sak om påstått diskriminering av private leverandører. Saken gjaldt Barne-, ungdoms- og familiedirektoratets anskaffelser av barnevernstjenester. Ettersom anskaffelsen ble gjort før årsskiftet, ble den vurdert etter de gamle anskaffelsesreglene. Esa aksepterte at det var lovlig å utelukke kommersielle aktører fra konkurranser om helse- og sosialtjenester.
Etter Nærings- og fiskeridepartementets oppfatning har Esas uttalelser trolig betydning også for omfanget av adgangen til å reservere konkurranser om kjøp av helse- og sosialtjenester for ideelle aktører etter det nye anskaffelsesregelverket, som trådte i kraft i januar i år.
Både helseminister Bernt Høie og næringsminister Monica Mæland har uttrykt glede over Esas konklusjon om at det var lovlig å reservere konkurransene for ideelle aktører. Monica Mæland uttaler for øvrig i regjeringens pressmelding at «de ideelle aktørene er viktige leverandører av helse- og sosialtjenester i Norge. Mange ideelle organisasjoner har høy kompetanse, stort engasjement og stor tillit i befolkningen». Bernt Høie understreker dessuten at de ideelle aktørene er med på å gjøre helse- og omsorgstjenesten mer mangfoldig.
Dette gjenspeiler dessverre ikke regjeringens syn på ideelle aktører i barnehagesektoren. Til Aftenposten (14.juni 2017)) utalte nemlig kunnskapsminister Torbjørn Røe Isaksen følgende: «Men hvis man ønsker at kommuner skal kunne prioritere ideelle fremfor kommersielle barnehager utelukkende fordi sistnevnte tar ut utbytte, må loven endres. Og det er vi i Høyre imot». Dette til tross for at mangfoldet i barnehagesektoren de siste årene er svært svekket. Tall fra Statistisk Sentralbyrå (SSB) viser at stadig flere av de private barnehagene blir kommersielle, og av disse er det stadig flere som blir aksjeselskap. De viser også at halvparten av barna som går i private barnehager går i barnehager eid av de fire største selskapene.
De ulike private omsorgs- og velferdstjenestene reguleres av forskjellig lovverk, blant annet vil kjøp av private barnevernstjenester måtte forholde seg til anskaffelsesregelverket, mens vilkårene for tilskudd til private barnehager reguleres av barnehageloven. Esas konklusjon kan likevel være interessant med tanke på hvordan en også innen barnehagesektoren ønsker å sikre et større mangfold ved at kommuner kan stille vilkår for tilskudd overfor private barnehager.