Skriftlig spørsmål fra Ruth Grung (A) til olje- og energiministeren

Dokument nr. 15:96 (2017-2018)
Innlevert: 19.10.2017
Sendt: 20.10.2017
Besvart: 27.11.2017 av olje- og energiminister Terje Søviknes

Ruth Grung (A)

Spørsmål

Ruth Grung (A): Staten har over flere år brukt flerfoldige millioner på utbygging av landstrømanlegg. Men det har vært gjort mindre for å få på plass insentiver og tiltak for at landstrømsanleggene blir tatt i bruk. Et effektivt tiltak vil være å pålegge nettleverandører å levere en lavere tariff til de som kan utnytte ledig kapasiteten i strømnettet.
Vil ministeren sørge for en forskrift som pålegger alle nettleverandører om å tilby en utkoblbar tariff på strømavtaler?

Begrunnelse

I dag er det en unntaksbestemmelse som åpner for at nettleverandører kan tilby en utkoblbar tariff på strømavtaler. Men den er avhengig av at nettleverandøren ønsker å tilby en slik ordning. Det gir ikke den forutsigbarhet som næringen trenger for å investere i ny miljøteknologi og er dårlig samfunnsnytte.
Seatrans har sammen med Norwegian Electric Systems utviklet en forretningsmessig bærekraftig modell basert på utkoblbar strømavtale tariffer, uten behov for offentlige subsidier. Ifølge beregninger vil NOx-fond støtte bidra til at ombyggingen vil være nedbetalt på 3 år.
Seatrans mener de vil redusere utslippene med 15-20 prosent med landstrøm og batteri.
Det avgjørende er at brukerne av havn får strøm til pris og betingelser som er konkurransedyktige med å produsere til generatorer om bord, fremfor å bruke dieseldrevne generatorer som er vanlig i dag når skip ligger til kai.
Løsninger er å bygge om skipene til plug-in hybrider med batterier om bord. Skipet får dermed strøm fra batteriet og ikke direkte fra landnettet. Med batteriløsning kan nettselskapet koble ut skipet på et øyeblikk i "peak"-perioder, uten at det går utover skipets drift. Investering vil være på ca. 4-5 mill.kr per skip. Plug-in hybridløsningen er utviklet i samarbeid med Norwegian Electric Systems. På landsiden kreves kun kabel og trommel med standard plugg.
For at Seatrans og andre rederier skal bygge om skipene, må de ha forutsigbare priser og betingelser.
Seatrans, Rederiforbundet og DNV GL har vært i møter med flere departement og Grønt kystfartsprogram der dette har blitt tatt opp.
I Oslo kan Hafslund Nett tilby landstrøm med ulike tariffer. I Bergen har havnen fått på plass en midlertidig avtale med BKK frem til 2019.
Rederier anløper en rekke havner med ulike nettleverandører og det er ønskelig med samme betingelser i alle havner.
Rederiforeningen har også tatt opp mva.-problematikken rundt landstrøm. Rederier som seiler i utenriksfart kan bunkre avgiftsfritt i utlandet, mens landstrøm som tas om bord på skip er mva.-belagt. Det gjør at diesel kan være opptil 50 % billigere for å produsere strømmen når skipet ligger til kai fremfor landstrøm.
Grønt Kystfartsprogram anslår at norsk innenriks skipsfart står for 4,1 Mill tonn CO2 utslipp i året, dvs. 9 % av landets klimagasser.

Terje Søviknes (FrP)

Svar

Terje Søviknes: Nettselskapene har allerede i dag anledning til å tilby utkoblbar tariff. I kontrollforskriften er det et grunnleggende prinsipp at tariffene skal være ikke-diskriminerende. Dersom selskapet velger å differensiere tariffene mellom kundegrupper, skal dette skje etter objektive og kontrollerbare kriterier og det må være nettmessige relevante forhold som ligger til grunn for differensieringen.
Nettmessige forhold kan variere fra et område til et annet. Dette er et argument for at nettselskapene selv bør ha en viss frihet i utformingen av tariffene. I utgangspunktet ser jeg derfor ikke for meg å forskriftsfeste en plikt for nettselskapene til å tilby utkoblbar tariff.
Selv om et skip vil kunne kobles ut på kort varsel og kun bruker strøm fra nettet i noen timer av gangen, er det likevel maksimalt effektuttak i disse timene som ofte er dimensjonerende for nettet. I spørsmålet om utkoblbar tariff skulle brukes som et særlig virkemiddel knyttet til landstrøm, er det viktig å ta hensyn til at økte kostnader som påføres nettet av landstrømanlegg skyves over på øvrige nettkunder.
Dersom man skal få til en utvikling der fartøy kobles til landstrøm når de ligger i havn, må det benyttes virkemidler som er rettet spesielt mot å oppnå nettopp det. Det må være en koordinert satsing på etablering av selve landstrømanleggene og ombygging av fartøyene slik at de kan teknisk kan kobles til anleggene. Jo flere skip som kan benytte landstrømanleggene, jo lavere blir enhetskostnadene. På sikt, når landstrøm blir tilgjengelig flere steder og enhetskostnadene faller, vil det også bli mer attraktivt å bygge om skipene. Enovas støtteprogrammer har vært rettet mot både landstrømanleggene og skipene, og støtten til selve landstrømanleggene har vært opp mot 100 prosent. For skip i næring betales det i tillegg redusert sats for avgift på elektrisk kraft på 0,48 øre per kWh mot ordinær sats på 16,32 øre per kWh.