Du bruker en gammel nettleser. For å kunne bruke all funksjonalitet i nettsidene må du bytte til en nyere og oppdatert nettleser. Se oversikt over støttede nettlesere.
Dokument nr. 15:161 (2017-2018) Innlevert: 31.10.2017 Sendt: 01.11.2017 Besvart: 10.11.2017 av samferdselsminister Ketil Solvik-Olsen
Kirsti Leirtrø (A): Hvorfor har Statens vegvesen valgt å utlyse anbudet på Beitstadsundbrua til land vi ikke har handelsavtale med, og hvor i statlig regelverk mener statsråden at dette er hjemlet?
Ketil Solvik-Olsen: Veiprosjektet representanten tar opp er en fylkesvei som ligger i Nord Trøndelag. Det er Nord-Trøndelag fylkeskommune som er ansvarlig for anbudsprosessen for sine vegprosjekter. Statens vegvesen gjennomfører anbudsrunden på vegne av Nord-Trøndelag fylkeskommune som er vegeier. Det er ikke naturlig for meg å spekulere i hvilke vurderinger som den lokale veieier har lagt til grunn i prosjektet, men jeg kan oppsummere kjente fakta i saken. Den kinesiske entreprenøren Sichuan Road and Bridge Group ble tildelt kontrakten på fv 17 6. november, etter at Fylkesrådet i Nord-Trøndelag hadde avgitt en innstilling om å utestenge det kinesiske selskapet.På bakgrunn av medieomtale av prosjektet har prosjektleder i Statens vegvesen i en artikkel på vegvesen.no opplyst om forarbeidet fra Vegvesenets side. Det fremkommer at "overordna gjensidige avtaler styrer hva og hvordan Statens vegvesen skal levere til sin oppdragsgiver Nord-Trøndelag fylkeskommune" og at dette følges opp "gjennom månedlige møter og hyppige samtaler." Det kommer videre frem at «verken dagens Nord- eller Sør-Trøndelag fylkeskommune har begrensinger til deltakelse fra land Norge ikke har handelsavtale med i sine innkjøpsstrategier». I kontakten med fylkeskommunen i kontraktsprosessen påpeker prosjektleder at "Statens vegvesen fikk ingen signal om at denne anskaffelsesprosessen skulle håndteres på annen måte enn de andre."Ved alle anbudsinnbydelser over EØS-terskelverdiene henvender Statens vegvesen seg både til et nasjonalt og et internasjonalt marked, og det er et mål å skape god konkurranse på offentlige anskaffelser. God konkurranse krever at etaten mottar flere tilbud. Det er på bakgrunn av dette ikke ønskelig å begrense konkurransen, ut over den begrensning som følger av at tilbyder må være kvalifisert. I tillegg til kvalifikasjonskravene har vegvesenet innført en rekke andre krav for å sikre seriøsitet og konkurranse på like vilkår: - Det stilles krav til lønns- og arbeidsvilkår for arbeider som utføres i Norge. Dette er krav som omfatter arbeidstid, lønn, herunder overtidstillegg, skift- og turnustillegg og ulempetillegg, samt dekning av utgifter til reise, kost og losji, i den grad slike bestemmelser følger av tariffavtale. Dette innebærer at arbeidere på vegvesenets anlegg i Norge skal ha norsk lønn.- Det aksepteres maksimalt to ledd underentreprenører, og eventuell innleie av personell via bemanningsbyrå betraktes som ett ledd underentreprenør.- Det kreves at entreprenøren er tilknyttet en lærlingordning og at lærlinger skal delta i utførelsen av kontraktarbeidet. Kravet kan oppfylles av entreprenøren eller en eller flere av hans underentreprenører.Statens vegvesen er også i ferd med å ta i bruk den såkalte "karakterboka". Her skal evalueringer av kontraktssamarbeid systematiseres slik at de kan benyttes ved tildeling av nye kontrakter. Dette innebærer i praksis at seriøse aktører vil få en fordel i framtidige konkurranser, noe som bidrar til at kvalitet og seriøsitet "lønner seg".Lov og forskrift for offentlige anskaffelser stiller oppdragsgivere fritt til å utestenge aktører med nasjonaliteter som ikke er omfattet av internasjonale avtaler. Med de krav som Statens vegvesen har innført i sine kontrakter mener jeg det ikke er behov for å begrense konkurransen for å sikre lik konkurranse og seriøsitet.Jeg er opptatt av at vi skal bygge ut og vedlikehold vår infrastruktur, og at det skal bidra til å utvikle norsk næringsliv og skape arbeidsplasser. Erfaringene så langt tyder på at regjeringen lykkes i arbeidet. Under dagens regjering har norske aktører vunnet brorparten av kontraktene innen veibygging. I årene 2014-16 vant norske entreprenører 91 pst. av kontraktsverdiene på veinettet, mot 78,3 % i perioden 2011-13. Dette gjelder samtlige inngåtte kontrakter over 10 mill. kr. Tom. september i 2017 har norske entreprenører vunnet samtlige veikontrakter (men en av kontraktene er samarbeid mellom norsk og utenlandsk aktør) over 100 mill. kr. Norske entreprenører har vunnet 97,9 pst. av alle vegkontrakter over 10 mill. kr i 2017.Dette skjer ikke fordi vi forskjellsbehandler entreprenørene, men fordi de norske er flinke og konkurransedyktige, det er bra. Vi legger til rette for at både små, mellomstore og store entreprenørvirksomheter skal kunne konkurrere om kontrakter på samferdselsområdet. Dette bidrar til at vi har et bredt spekter av entreprenørbedrifter her i landet. Det skal vi fortsette å jobbe for.