Du bruker en gammel nettleser. For å kunne bruke all funksjonalitet i nettsidene må du bytte til en nyere og oppdatert nettleser. Se oversikt over støttede nettlesere.
Dokument nr. 15:299 (2017-2018) Innlevert: 17.11.2017 Sendt: 20.11.2017 Besvart: 27.11.2017 av fiskeriminister Per Sandberg
Une Bastholm (MDG): Regjeringen ga 30.10.2017 «grønt lys» for mer oppdrett i hele Nord Norge. Beslutningen kan potensielt gi en vekst på om lag 24 000 tonn. Dette vil bidra til at mer avfall, kjemikalier og lakselus havner i sjøen. Samtidig har statsråden ikke tatt ned produksjonen i områder som har fått «rødt lys» til tross for at forskerne mener at inntil 30 prosent av lakseyngelen kan dø som følge av lusesituasjonen i disse områdene.Mener statsråden at den samlede miljøeffekten av disse justeringene er positiv eller negativ?
Per Sandberg: Etter at de 13 produksjonsområdene langs kysten fikk sin "trafikklys-farge" i oktober har det ikke uventet kommet reaksjoner fra både villaksnæringen og oppdrettsnæringen. Aktører i villaksnæringen mener at det tas for lite hensyn til villaksen i det nye kapasitetsjusteringssystemet, mens enkelte oppdrettere mener det tas for mye hensyn til villaksen. Politikk handler om å avveie ulike hensyn mot hverandre. Her har regjeringen, med bred støtte i Stortinget, funnet et godt balansepunkt mellom miljøhensyn og næringshensyn. Dette skjedde gjennom behandlingen av Meld. St. 16 (2014-2015). Lakseoppdrettsnæringen er viktig for Norge, og vi ønsker at den skal vokse. Som all annen matproduksjon påvirker også lakseoppdrett miljøet. Men virksomheten må ha et akseptabelt miljøavtrykk. Trafikklyssystemet er innrettet slik at hvis fotavtrykket er akseptabelt, så kan man få vokse. Løser man utfordringene gir det store muligheter. Gjør man det ikke, er det fornuftig å holde igjen. Systemet gir oppdretterne et sterkt insentiv til å jobbe for enda mer miljøvennlig drift. Jeg er sikker på at utfordringene løses, og at vi kommer til å se en flott utvikling for norsk havbruksnæringen i årene som kommer. Tildeling av økt produksjonskapasitet forutsetter altså at dette er miljømessig forsvarlig. Trafikklyssystemet er imidlertid ikke utarbeidet for å hensynta havbruksnæringens fulle og hele miljøpåvirkning, faktisk er det bevisst ikke slik. Systemet er designet for å ivareta overordnede miljøutfordringer som påvirker større geografiske områder, ikke utfordringer som kun påvirker oppdrettsanleggene internt eller miljøutfordringer som er mer lokale. Slike utfordringer ivaretas gjennom såkalte lokalitetsklareringer, dvs. når myndighetene sier ja eller nei til det enkelte anlegg og størrelsen på dette. Tildeling etter trafikklyssystemet gir selvsagt ikke noen rettigheter til verken nye eller utvidede lokaliteter, dette må det søkes om på ordinært vis, slik at det samlet sett kan vurderes om tildelingen er miljømessig forsvarlig. Det er også viktig å huske på at de fleste miljøhensyn også ivaretas gjennom minimumskrav i driftsreguleringer. Her må jeg få understreke at regelverket knyttet til lakselusbekjempelse ligger fast. Mattilsynet vil opprettholde den gode jobben de gjør med å følge opp lokalitetene gjennom risikobasert tilsyn. De vil fortsatt kunne redusere produksjonen hos de anleggene som over tid ikke klarer å overholde reglene.Det er tidligere besluttet at kapasiteten i de røde områdene ikke skal reduseres i denne runden. Dette på grunn av liten tid mellom prøvekjøringene av systemet og den første kapasitetsjusteringen. Oppdrettsnæringa har, etter mitt syn, ikke hatt tid til å gjennomføre nødvendige justeringer innenfor røde områder. Jeg konstaterer allerede at noen oppdrettere i røde områder sier de vil gjøre alt for å snu røde områder til grønt. Det synes jeg er flott og det viser en proaktiv holdning. Da har de skjønt at de har en jobb å gjøre frem til neste beslutning i 2019.Oppsummert mener jeg at balansen vi har funnet med det nye trafikklyssystemet er positiv for miljøet.