Skriftlig spørsmål fra Martin Henriksen (A) til kunnskapsministeren

Dokument nr. 15:308 (2017-2018)
Innlevert: 20.11.2017
Sendt: 20.11.2017
Besvart: 28.11.2017 av kunnskapsminister Torbjørn Røe Isaksen

Martin Henriksen (A)

Spørsmål

Martin Henriksen (A): Dersom denne beregningsmåten legges til grunn for beregning av kostnader ved eventuell innføring av en minstenorm for lærertetthet lik det KrF og SV har foreslått, hva blir da kostnaden?

Begrunnelse

Regjeringen har lagt til grunn for kostnadsberegninger ved innføring av en bemanningsnorm i barnehagen at man skal se på utgiftsbehovet målt på landsbasis. Det vil si at kostnader av bemanning over minstenivået kommer til fratrekk i beregning av netto kostnad.

Torbjørn Røe Isaksen (H)

Svar

Torbjørn Røe Isaksen: Beregningene nedenfor er gjort for hele landet for en gruppestørrelse på 15 på 1.—4. trinn, med utgangspunkt i elevtall for skoleåret 2014—15, og for en gruppestørrelse på 20 på 5.—7. og 8.—10. trinn for skoleåret 2016—17.
I beregningene av årsverk kan man enten vurdere hovedtrinn hver for seg, eller se alle trinnene under ett.
1.—4. trinn hadde gruppestørrelse på 16,01 skoleåret 2014—15. For å komme ned i 15 på landsnivå hadde det vært behov for 970 flere årsverk. 5—7. trinn og 8.—10. trinn hadde gruppestørrelse 2 på henholdsvis 16,98 og 18,05 som begge ligger under 20. Dvs. at dersom men ser på landet under ett, er det på de to øverste hovedtrinnene flere lærerårsverk enn det de ovenfor nevnte grensene legger til grunn – henholdsvis 1719 og 1284 flere årsverk.
Dersom beregningen gjøres for trinnene samlet, gir dette følgende regnestykke:
970 -1719 - 1284= - 2033. Siden gruppestørrelsen ligger et stykke under 20 på både 5.—7. og 8.—10. trinn, er det ikke behov for flere årsverk dersom man regner på denne måten.
Kompetansekravene for å kunne bli ansatt som lærer, varierer ut fra hvilke trinn ansettelsen gjelder. Dette følger av opplæringsloven med forskrift. Det er derfor ikke slik at alle de som er kvalifisert for å jobbe som lærer, kan jobbe på alle trinn i grunnskolen. Videre er hensikten med den nye grunnskolelærerutdanningen at lærerne skal være spesialisert inn mot enten trinn 1–7, eller trinn 5–10. Dette taler mot å benytte en beregning der en ser alle trinnene samlet.
Det normale ved beregninger av kompensasjon til kommunene er å beregne kompensasjonen på makronivå. Særlig på kort sikt vil det være forskjeller mellom ulike aktørers og ulike kommuners reelle kostnader og en slik kompensasjon. Dette vil kunne jevne seg ut over tid når man tilpasser seg et nytt regelverk. Hvor lang tid det tar før en slik tilpasning vil skje, er avhengig av den enkelte sektors fleksibilitet. Det taler for at beregningene og overgangsordningene for ulike sektorer bør være noe forskjellig innrettet.
I kostnadsberegningene for forslag om å innføre et minimumskrav for bemanning i barnehagene og å skjerpe pedagognormen har departementet ovennevnte tilnærming. Skolesektoren og barnehagesektoren er imidlertid svært ulike sektorer med ulik historie, organisering og regulering. Det er eksempelvis allerede en pedagognorm i barnehagene, og har vært det siden 1954. Det er derfor ikke like store variasjoner når det gjelder lærertetthet i barnehagene som i skolen. Det er også større fleksibilitet i barnehagesektoren enn i skolesektoren hva gjelder muligheten til tilpasninger til en norm, fordi barnehagelærerne ikke er spesialisert innenfor ulike alderstrinn.
Jeg viser for øvrig til at regjeringen og samarbeidspartiene i budsjettavtalen har blitt enige om å innføre en lærernorm på skolenivå fra og med skoleåret 2018–19. Det vil foretas en kvalitetssikring av kostnader knyttet til oppdaterte GSI-tall på skolenivå og justering av de samlede kostnader vil bli lagt inn i regjeringens forslag til RNB for 2018.