Tellef Inge Mørland (A): Hva vil de konkrete konsekvensene for stoppmønsteret i forbindelse med konkurranseutsettelsen av Sørlandsbanen bli, og mener statsråden det vil være et tilfredsstillende tilbud til de reisende om man i ytterste konsekvens ender opp med en reduksjon til 1 stopp i Aust-Agder og 4 stopp i Vest-Agder på strekningen Oslo-Stavanger?
Begrunnelse
12.oktober sendte Jernbaneverket ut konkurransegrunnlaget for Trafikkpakke 1 Sør til de prekvalifiserte togselskapene. Trafikkpakke 1 omfatter Jærbanen, Arendalsbanen og fjerntogtilbudet på strekningen Oslo-Kristiansand-Stavanger.
I et dokument fra Jernbanedirektoratet med navn «Trafikkavtale Trafikkpakke 1» for disse strekningene, er stoppstrukturen i forbindelse med anbudene nevnt. Under punkt 2.2. Stoppmønster er følgende krav nevnt i 2.2.1 Leverandøren skal betjene følgende stasjoner / holdeplasser med alle fjerntog på Sørlandsbanen. For Agder gjelder dette Nelaug, Kristiansand, Marnardal, Storekvina og Sira.
I 2.2.2 står det imidlertid: Leverandøren kan, med bakgrunn i sin markedsinnsikt, legge til grunn et begrenset stoppmønster på følgende stasjoner / holdeplasser på Sørlandsbanen. For Agder gjelder dette: Gjerstad, Vegårshei, Vennesla, Nodeland, Breland, Audnedal, Snartemo og Gyland.
Hva konsekvensen av et begrenset stoppmønster er, står det i punkt 2.2.2 ikke nærmere beskrevet.
I beste fall skaper dette en uklarhet og usikkerhet som ikke viser seg å være reell, i verste fall kan dette tolkes som en rasering av stoppstrukturen på Sørlandsbanen, der særlig distriktene rammes og at bil istedenfor tog blir alternativet for flere i tiden fremover.