Skriftlig spørsmål fra Torhild Bransdal (KrF) til innvandrings- og integreringsministeren

Dokument nr. 15:380 (2017-2018)
Innlevert: 27.11.2017
Sendt: 28.11.2017
Besvart: 04.12.2017 av innvandrings- og integreringsminister Sylvi Listhaug

Torhild Bransdal (KrF)

Spørsmål

Torhild Bransdal (KrF): Nasjonalt utvalg for bosetting har fastsatt kriteriene for bosetting av flyktninger i kommunene i 2018, hvor ett av kriteriene er sysselsettingsnivå.
Innbefatter dette kriteriet mulighet for tiltaksplass, eller gjelder dette kriteriet kun mulighet for arbeid, hvordan vektlegges de ulike kriteriene, og hvordan blir mulighet for arbeid vektlagt i vurderingen?

Begrunnelse

Enkelte kommuner, hvor det er behov for arbeidskraft, har etter kriteriene som er satt for 2018 ikke mulighet til å få bosette flyktninger fordi mulighet for arbeid i den enkelte kommune ikke ser ut til å vektlegges i stor nok grad. Arbeid er svært viktig for å sikre god integrering. Det er derfor viktig at størrelsen på den enkelte kommune ikke skal være avgjørende for om kommuner får bosette eller ikke, men at det må vektlegges i større grad hvorvidt den enkelte flyktning har mulighet til å få en jobb i kommunen. Sysselsettingsnivå er satt som et kriterium, men hvordan dette defineres er avgjørende for hvorvidt en kommune som har behov for arbeidskraft får mulighet til å bosette, eller om det er nok at kommunen kun stiller med tiltaksplasser.

Sylvi Listhaug (FrP)

Svar

Sylvi Listhaug: Bærekraften i det norske velferdssamfunnet avhenger av høy sysselsetting blant alle i yrkesaktiv alder. Flyktninger og deres familiemedlemmer er, med noen unntak, blant gruppene med lavest sysselsetting, spesielt når det gjelder kvinner. For at Norge skal kunne opprettholde velferdsordningene på et nivå med den standarden vi er vant til, må innvandrerne komme raskt i arbeid og opprettholde sysselsetting over tid. Vi har ikke råd til å bosette til arbeidsledighet. I Nasjonalt utvalg for bosetting har statlig og kommunal sektor blitt enige om å ta utgangspunkt i noen felles kriterier ved anmodning om bosettingsplasser for 2018. Kriteriene skal danne grunnlag for et felles utgangspunkt når anmodningstallene skal fordeles til kommunene. Det endelige antallet bosettingsplasser den enkelte kommune blir anmodet om, avgjøres i samarbeid mellom Integrerings- og mangfoldsdirektoratet (IMDi) og KS.
Nasjonalt utvalg har bedt IMDi og KS om å ta hensyn til blant annet følgende føringer i bosettingsanmodningene for 2018:
1.Kun kommuner med innbyggertall over 5 000 skal anmodes om å bosette.
2.Som utgangspunkt skal innbyggertall vektes i stor grad. Sysselsettingsgrad og resultater fra introduksjonsprogrammet skal også vektes, men i mindre grad.
3.Det skal anmodes om å bosette minimum 10 personer i den enkelte kommune.
Med sysselsettingsgrad menes andel sysselsatte innenfor den enkelte kommune, jf. SSBs statistikk over sysselsetting. Mulighet for tiltaksplass er ikke inkludert i denne forståelsen av begrepet sysselsettingsgrad. IMDis anmodninger for 2018 har tatt utgangspunkt i føringene fra Nasjonalt utvalg. Kriteriene nevnt over er veiledende for anmodningene. I tillegg tas det hensyn til lokale forhold, som behov for arbeidskraft i regionen, bosettingshistorikk m.m. Antall flyktninger som nå kommer til Norge er betydelig lavere enn tidligere år, og derfor er bosettingsbehovet for 2018 det laveste vi har hatt på 10 år. Vi må helt tilbake til 2008 for å finne det samme nivået. De lave ankomstene har ført til at bare 210 kommuner er anmodet om å bosette i 2018. Dette er en nedgang fra 401 kommuner innværende år.