Skriftlig spørsmål fra Martin Henriksen (A) til kunnskapsministeren

Dokument nr. 15:393 (2017-2018)
Innlevert: 28.11.2017
Sendt: 29.11.2017
Besvart: 08.12.2017 av kunnskapsminister Torbjørn Røe Isaksen

Martin Henriksen (A)

Spørsmål

Martin Henriksen (A): Hvordan ser statsråden på at faren ved at et slikt system vil kunne sette premisser for skoleutvikling på bekostning av skoleledernes og lærernes handlingsrom, og vil statsråden foreta seg noe for å unngå en slik utvikling?

Begrunnelse

Gode data er helt avgjørende for skoleutvikling, Elevundersøkelsen er eksempel på en slik datakilde som gir skoler og skoleeier et godt grunnlag for å analysere skolens praksis. Flere fylkeskommuner har inngått avtale med konsulentselskapet Rambøll om bruk av styringssystemet ”Hjernen og hjertet.” Ifølge Utdanningsnytt har Rambøll fått tilgang til å koble rådata fra Elevundersøkelsen med data fra VIGO, skoleadministrative systemer (SAS), SSB, KOSTRA, Utdanningsdirektoratets lærling- og instruktørundersøkelse, foreldreundersøkelse, lærerundersøkelse, og kartleggingsprøver (PAS). I løpet av fire år skal Rambøll utvikle måleindikatorer som skoleledere og skoleeiere kan ta i bruk for å foreta ulike resultatmålinger. Rambøll får dermed stor innflytelse på de resultatmålene norske videregående skoler skal jobbe etter. Rambøll vil bruke resultatene til såkalt ”datadrevet kvalitetsutvikling” i barnehage, grunnskole og vgs. Det er betydelig skepsis i lærerprofesjonen rundt dette dataverktøyet. Utdanningsforbundet peker på at det omtrent ikke har vært drøftet med tillitsvalgte, selv om det har en stor innvirkning på ledernes og lærernes hverdag og på utviklingen av skolen. Det er og en bekymring for at et fokus på «datadrevet kvalitetsutvikling» vil være en motsats til synet på at utvikling i skolen skal være formålsdrevet og profesjonsbasert. Rambøll skal selv utvikle måleindikatorer som skoleledere og skoleeiere kan ta i bruk for å foreta ulike resultatmålinger. Rambøll kan dermed få stor innflytelse på de resultatmålene norske videregående skoler skal jobbe etter. Verktøy som innhenter og behandler store mengder data kan dessuten bidra til en falsk forståelse av hvordan man skal kvalitetssikre skolen. Et slikt omfattende målesystem kan gi bieffekter som målforskyving, teach to test, innsnevring av skolens brede samfunnsoppdrag mot målbare indikatorer og tester. I tillegg kan et privat selskap få tilgang på sensitiv informasjon om elever og lærere.

Torbjørn Røe Isaksen (H)

Svar

Torbjørn Røe Isaksen: Både lærere, skoleledere og skoleeiere trenger et handlingsrom til å velge metoder og systemer for kvalitetsutvikling som de mener er mest hensiktsmessige i lys av de lokale behovene. For å få råd om hvordan de ulike aktørenes handlingsrom best kan balanseres, nedsatte jeg i 2015 et ekspertutvalg om lærerrollen. Utvalget ga en klar anbefaling om å sikre et rom for lærernes profesjonelle skjønn. Samtidig understreket utvalget at slik skjønnsutøvelse må ha faglig forankring i et levende profesjonsfellesskap. Utvalget var i tillegg opptatt av profesjonell skoleledelse og kunnskapsbasert skoleeierskap, og presiserte at skoleledere og skoleeiere også har helt legitime behov for handlingsrom til å utøve sine viktige funksjoner.

Lærerrolleutvalgets rapport har vært fulgt opp av regjeringen blant annet gjennom arbeidet med ny lærerutdanning, lærerspesialistordningen og en ny desentralisert modell for skoleutvikling. Men like viktig er oppfølgingen fra aktørene i skole-Norge, som har sluttet bredt opp om anbefalingene. Det utvalget kaller "profesjonalisering innenfra" er det per definisjon lærerprofesjonen selv som må ta tak i. Regjeringen støtter opp om dette, og samarbeider tett med KS, lærerorganisasjonene og andre aktører i Gnist og andre fora. I dette samarbeidet er det svært verdifullt å ha kunnskapsgrunnlaget fra lærerrolleutvalget som et felles utgangspunkt. På denne bakgrunn har jeg tillit til at fylkeskommunene bruker sitt handlingsrom på en slik måte at også skoleledere og lærere får det nødvendige handlingsrom til å utøve profesjonelt skjønn.

Kvalitetsvurderingssystemet inneholder i dag både obligatoriske og frivillige prøver og kartlegginger for hele grunnopplæringen. Samlet skal disse brukes i underveisvurderingen av elevene og gi læreren grunnlag for læringsfremmende tilbakemeldinger til elever på alle nivå.

Etter opplæringsloven skal skoleeiere ha et forsvarlig system for vurdering av om kravene i opplæringsloven og forskriftene til loven blir oppfylt. Som en del av oppfølgingsansvaret skal det utarbeides en årlig rapport om tilstanden i grunnskolen og videregående opplæring. Rapporten skal bl.a. omfatte elevenes læringsresultater, gjennomføring og læringsmiljøet. Denne årlige rapporten skal drøftes av kommunestyret, fylkestinget og den øverste ledelsen ved de private grunnskolene, som en del av grunnlaget for en vurdering av utviklingstiltak. Kravet om en årlig rapport tydeliggjør skoleeiers ansvar og skal gi et felles kunnskapsgrunnlag for den debatten om skolens utvikling.

Utover de obligatoriske eksamenene og brukerundersøkelsene står fylkeskommunen som skoleeier fritt til å bruke de kvalitetsvurderingssystemer som de finner nødvendig og egnet. Det er opp til fylkeskommunene å vurdere om IT-verktøyet Hjernen og hjertet tilfredsstiller de behov skoler og skoleeier har for å kunne oppfylle lokale og nasjonale føringer. Jeg forutsetter også at fylkeskommunene forholder seg til de lover og regler som gjelder personvern.