Skriftlig spørsmål fra Nicholas Wilkinson (SV) til helse- og omsorgsministeren

Dokument nr. 15:406 (2017-2018)
Innlevert: 30.11.2017
Sendt: 30.11.2017
Besvart: 11.12.2017 av helse- og omsorgsminister Bent Høie

Nicholas Wilkinson (SV)

Spørsmål

Nicholas Wilkinson (SV): Hvordan vil helse- og omsorgsministeren sikre pasientsikkerhet og god omsorg når kommunene har manglet så mange ansatte at kommersielle bemanningsbyråer som Orange helse har stått for nesten en milliard kroner i innleie og har hatt avtale med 200 kommuner?

Begrunnelse

Aftenposten har avslørt hvordan 200 kommuner har hatt avtaler med Orange helse og at det offentlige har brukt 928 mill. kr på innleie fra selskapet: https://www.aftenposten.no/okonomi/i/xRRRWl/Vikarmilliarden
Bruken av bemanningsbyrået er et symptom på at det mangler ansatte i helse- og omsorgssektoren. Hadde de hatt tilstrekkelig med ansatte hele året ville de ikke trengt å leie inn ansatte utenfra som Aftenposten dessverre har vist ofte kan ha manglet nødvendig fagkompetanse og språkkompetanse. Innleie er også dyrere per time enn egne ansettelser.
Når så mange kommuner har hatt avtaler er det klart at dette ikke er problemer i enkeltkommuner, men et systematisk problem i helse- og omsorgstjenestene i hele Norge.
Om det er behov for vikarer og bemanning er det tydelig at det mangler offentlige systemer som kan sikre nødvendige folk på jobb for å god omsorg og pasientsikkerhet. Dermed har noen kommuner tydd til dyre kommersielle bemanningsbyråer.

Bent Høie (H)

Svar

Bent Høie: Kommunen skal sørge for at personer som oppholder seg i kommunen, tilbys nødvendige og forsvarlige helse- og omsorgstjenester. Det følger av dette ansvaret at kommunene gjennom planlegging og organisering må sikre at helse- og omsorgstjenesten er tilstrekkelig bemannet med kompetent personell.
Riktig kompetanse på riktig sted er avgjørende for å sikre gode helse- og omsorgstjenester. Denne regjeringen har derfor lovfestet hvilken minimumskompetanse kommunene må sørge for å ha. Fra 2018 blir det stilt krav om at alle kommuner skal ha knyttet til seg lege, sykepleier, fysioterapeut, jordmor og helsesøster. Fra 2020 blir det stilt krav om at kommunene i tillegg må ha knyttet til seg ergoterapeut og psykolog. Lovfesting av kompetansekrav vil ikke være uttømmende for hva slags kompetanse eller hvilke fagprofesjoner den enkelte kommune må sørge for. Det overordnede kommunale ansvaret etter helse- og omsorgstjenesteloven § 3-1 om å sørge for at personer som oppholder seg i kommunen tilbys nødvendige helse- og omsorgstjenester, er omfattende og sammensatt. Kommunene må ha tilgang på et vidt spekter av personell med ulik kompetanse for å kunne tilby nødvendige og forsvarlige tjenester. Utover den kjernekompetanse som lovfesting vil innebære, må kommunen selv vurdere hva slags personell det er nødvendig å knytte til seg for å oppfylle sitt ansvar for å sørge for et forsvarlig og nødvendig tjenestetilbud.
I samsvar med prinsipper nedfelt gjennom kommuneloven står den enkelte kommune svært fritt til selv å avgjøre organiseringen av sine tjenester etter hva som måtte være hensiktsmessig ut fra lokale forhold og behov. Dette betyr at den enkelte kommune selv avgjør i hvilken utstrekning den i perioder ønsker å benytte seg av kommersielle bemanningsbyråer fremfor ytterligere ansettelser i kommunen.
Regjeringens plan for rekruttering, kompetanse og fagutvikling i den kommunale helse- og omsorgstjenesten, Kompetanseløft 2020, har til formål å bidra til en faglig sterk tjeneste, og å bidra til å sikre at tjenesten har tilstrekkelig og kompetent bemanning. Planen består av om lag 50 ulike tiltak med en samlet bevilgning på om lag 1,5 mrd. kroner. Her kan nevnes at gjennom kompetanse- og innovasjonstilskuddet gis kommunene anledning til å søke om midler til kompetanseheving av egne ansatte. Utviklingssentrene for sykehjem og hjemmetjenestene og omsorgsforskningssentrene er også noen av tiltakene som bidrar til å styrke fagutviklingen og spredning av gode løsninger som kommunene kan benytte for å skape gode fagmiljøer. I tillegg til dette bidrar fylkesmannens forvaltning av kompetanse- og innovasjonstilskuddet til å veilede og dyktiggjøre kommuner til planlegging av egen kompetanse.
Selv om kommunen velger å inngå avtale med private tjenesteytere, vil det likevel være kommunen som har det overordnede ansvaret for å sørge for et nødvendig og forsvarlig tjenestetilbud. Dette gjør at kommunen må forsikre seg om at private tjenesteytere de inngår avtale med, er i stand til å oppfylle lovens krav til nødvendige og forsvarlige tjenester. Loven stiller således ingen krav til kommunal versus privat bemanning av helse- og omsorgstjenestene, men et krav til kommunene om nødvendige og forsvarlige helse- og omsorgstjenester.
Så må vi kunne forutsette at den enkelte kommunene sikrer god oppfølging av regelverket. Som bestiller må kommunen finne gode løsninger og rammebetingelser som ivaretar pasienter og brukere på en trygg og verdig måte. Kommunens ansvar for å sørge for nødvendige og forsvarlige tjenester til pasient og bruker ligger uansett fast.