Skriftlig spørsmål fra Nina Sandberg (A) til kunnskapsministeren

Dokument nr. 15:563 (2017-2018)
Innlevert: 15.12.2017
Sendt: 15.12.2017
Besvart: 20.12.2017 av kunnskapsminister Torbjørn Røe Isaksen

Nina Sandberg (A)

Spørsmål

Nina Sandberg (A): Hva vil kunnskapsministeren gjøre for å sikre at man kartlegger og tar aktivt grep for å forebygge og stanse seksuell trakassering innen høyere utdanning og forskning?

Begrunnelse

Seksuell trakassering forekommer innen høyere utdanning og forskning, men vi vet ikke hvor utbredt det er. Nylig avdekket BT at det har vært elleve saker de ti siste årene ved Universitetet i Bergen, den ene saken hadde pågått like lenge. Redaktøren i studentavisa Universitas i Oslo påpeker at strukturen i akademia er som skapt for seksuell trakassering; her arbeider unge, uerfarne studenter tett med eldre, etablerte professorer og veiledere. Relasjoner kan få mye å si for videre karrieremuligheter. Det ligger en maktskjevhet i bunnen som gjør studentene sårbare, og kan gjøre at de kvier seg for å stå fram.

Kunnskapsministeren uttalte i en kommentar til Khrono at han forstod ønsket om å kartlegge omfanget av seksuell trakassering, men kom ikke med noe initiativ til en helhetlig gjennomgang av feltet. Statssekretær Bjørn Haugstad har også vært kritisk til å lage en nasjonal handlingsplan mot seksuell trakassering, utover dette vet vi lite om hva Høyre- og FrP-regjeringen faktisk vil gjøre for å forhindre og stoppe trakassering.

Torbjørn Røe Isaksen (H)

Svar

Torbjørn Røe Isaksen: #Metoo-kampanjen har tatt stor plass i sosiale medier og samfunnsdebatten i høst, og viser noe av omfanget og forekomsten av seksuell trakassering og overgrep. Dette foregår dessverre også i universitets- og høyskolesektoren. Seksuell trakassering er uakseptabelt, både innen høyere utdanning og forskning og i samfunnet ellers.

I akademia er det strukturer som kan gjøre risikoen for slik uakseptabel atferd større enn i andre deler av samfunnet. Dette fordi universiteter og høyskoler naturlig preges av et skjevt maktforhold mellom for eksempel ansatte og studenter og mellom etablerte ansatte og ansatte som er i en tidlig fase i karrieren. Ut i fra et eier- og arbeidsgiverperspektiv må det derfor arbeides aktivt på flere måter. Departementet vil understreke at tilliten til at sektoren forvalter sitt samfunnsansvar er avhengig av at sektoren håndterer denne skjevheten i maktforhold på en god måte.

Arbeidsmiljøloven (aml) har et klart forbud mot alle former for trakassering eller annen utilbørlig opptreden, og gir den enkelte arbeidsgiver ansvaret for risikovurdering og nødvendig oppfølging i virksomheten. Og arbeidstakere har en uttrykkelig plikt til å si i fra dersom de blir kjent med at det forekommer trakassering eller diskriminering på arbeidsplassen. Arbeidsmiljølovens generelle varslingsregler, herunder kravet om å utarbeide varslingsrutiner som ble lagt inn fra 1. juli 2017, vil også være viktige i denne sammenhengen. I universitets- og høgskolesektoren gjelder selvfølgelig disse reglene for alle ansatte, og vi forutsetter at det gjelder tilsvarende for studenter. I tillegg finnes det regler om dette i det statlige regelverket for øvrig, og virksomhetenes etiske retningslinjer er spesielt viktig.

Seksuell trakassering er også forbudt etter likestillingsloven. Offentlige myndigheter, skolemyndigheter, arbeidsgivere og ledelsen i organisasjoner har en lovpålagt plikt til å jobbe aktivt mot seksuell trakassering innenfor egen virksomhet, og å sette i verk tiltak når det er nødvendig. Forbudet mot seksuell trakassering videreføres i den nye likestillings- og diskrimineringsloven som trer i kraft 1. januar 2018. Jeg viser ellers til den redegjørelsen som er gitt fra arbeids- og sosialministeren i svar 18. desember 2017 på spørsmål til skriftlig besvarelse fra representanten Elsa-May Botten.

Universitets- og høyskoleloven gir institusjonenes styrer det overordnede ansvaret for studentenes læringsmiljø. Institusjonene skal, i samarbeid med studentsamskipnadene, arbeide for studentvelferden på lærestedet. Lovverket slår altså fast at studenter og ansatte skal ha fullt forsvarlig lærings- og arbeidsmiljø.

Seksuell trakassering har i utgangspunktet sitt opphav i uakseptable holdninger, og arbeidet for å avskaffe slik adferd og hendelser er et kontinuerlig holdningsarbeid, slik bevegelsen i sosiale medier nå er et godt eksempel på. Det er viktig at arbeidet med å bekjempe seksuell trakassering er forankret på institusjonene, fordi dette ikke bare handler om holdninger og kultur hos den enkelte, men også om kulturen på den enkelte institusjon.

I uke 50 oppfordret Komité for kjønnsbalanse og mangfold i forskning (Kif) styrene i Forskningsinstituttenes Fellesarena (FFA) og Universitets- og Høgskolerådet (UHR) til å handle i sine sektorer når det gjelder seksuell trakassering, og kom med konkrete anbefalinger.

Universitetene og høyskolene har tatt situasjonen på alvor. De samordner innsatsen når det gjelder kartlegging, forebygging, varsling, oppfølging og lederopplæring, og UHR har nå nedsatt en arbeidsgruppe for å arbeide videre.

Kunnskapsdepartementet forventer at alle bidrar til å forhindre at trakassering skjer, at det er tydelige rapporteringskanaler slik at det er enkelt å varsle og si fra og at henvendelser om trakassering følges skikkelig opp.

Departementet vil følge opp og understreke viktigheten av arbeidet mot trakassering også i tildelingsbrevene til universitetene og høyskolene.