Skriftlig spørsmål fra Bjørnar Moxnes (R) til helse- og omsorgsministeren

Dokument nr. 15:582 (2017-2018)
Innlevert: 18.12.2017
Sendt: 18.12.2017
Besvart: 03.01.2018 av helse- og omsorgsminister Bent Høie

Bjørnar Moxnes (R)

Spørsmål

Bjørnar Moxnes (R): Aftenposten avslørte at over 200 norske kommuner og helseforetak har hatt avtale med selskapet Orange Helse om levering av helsevikarer. Selskapet har fakturert det offentlige Norge nær 1 milliard kroner. Eierne organiserer virksomheten i lavskattland og hatt transaksjoner gjennom et skatteparadis.
Hvordan mener helseministeren at hensynet til pasientsikkerheten ivaretas når kommuner og helseforetak bruker vikarer fra bemanningsbyråer, og hva tenker helseministeren om at skattepenger havner i skatteparadis?

Begrunnelse

Aftenposten avslørte at over 200 norske kommuner og helseforetak har hatt avtale med selskapet Orange Helse om levering av helsevikarer. Selskapet har fakturert det offentlige Norge nær 1 milliard kroner. Selskapet har også hatt avtaler med seks helseforetak. Samtidig har eierne organiserer virksomheten i lavskattland og hatt transaksjoner gjennom et skatteparadis. Orange Helse har baser virksomheten på å hente inn helsearbeider fra Øst-Europa. Aftenposten har vist at kommunene i gjennomsnitt har betalt 334 kroner i timer for tjenester, mens de ansatte har fått ned mot 88 kroner per time. Orange-strukturen endres stadig, og flere av selskapene er enten slått sammen, nedlagt eller erstattet med andre. Eierne har sikret seg millionutbytter og bygget seg opp en betydelig formue.
Med dette som bakgrunn er Rødt bekymret for pasientsikkerheten og arbeidsvilkår for ansatte. I tillegg bør det arbeides med at skattepenger ikke havner i skatteparadis.

Bent Høie (H)

Svar

Bent Høie: Vedrørende første del av spørsmålet som handler om pasientsikkerhet viser jeg til mitt svar datert 11.12.17 på skriftlig spørsmål nr. 416 fra Ingvild Kjerkol (A). Som det fremkommer i svaret har kommunene og spesialisthelsetjenesten ansvar for å sørge for at brukere og pasienter får forsvarlige helse- og omsorgstjenester. De skal også sørge for at virksomhetene i alle deler av helse- og omsorgstjenestene arbeider systematisk med kvalitetsforbedring og pasientsikkerhet. Arbeidsgiver har plikt til å påse at forsvarlighetskravet oppfylles, også det uavhengig av ansettelsesforhold. Pliktene gjelder også for helse- og omsorgstjenester som gis av private som har avtale med kommunen eller de regionale helseforetakene. Den nye forskriften om ledelse og kvalitetsforbedring som trådte i kraft i januar 2017 gir et godt grunnlag for en kvalitetsorientert ledelse og systemer for dette. Forskriften legger til grunn at virksomhetene skal ha oversikt over risikoområder.
Uønskede hendelser knyttet til vikarbruk var tema for et av de første læringsnotatene som ble utgitt av meldeordningen som mottar meldinger om hendelser som har eller kunne ført til skade på pasient (jf. Spesialisthelsetjenesteloven § 3-3). De innmeldte hendelsene i perioden 2012 til 2013 viste flere områder med forbedringspotensial. Meldeordningen utarbeidet momenter til en sjekkliste for sykehusene, som blant annet sikre at innleide vikarer er kvalifisert for oppgavene.
Regjeringens plan for rekruttering, kompetanse og fagutvikling i den kommunale helse- og omsorgstjenesten, Kompetanseløft 2020, består av om lag 50 ulike tiltak med en samlet bevilgning på om lag 1,5 mrd. kroner. Formålet med planen er å bidra til en faglig sterk tjeneste, og å bidra til å sikre at tjenesten har tilstrekkelig og kompetent bemanning.
De regionale helseforetakene og Sykehusinnkjøp HF har etablert gode rutiner ved etablering av rammeavtaler for helsepersonellvikarer. Det er etablert strategier for revisjon av rammeavtale for leverandørene. På vegne av de regionale helseforetakene inngikk Sykehusinnkjøp HF i 2015 en rammeavtale med Orange Helse AS med tanke på muligheten for leie av vikarer til helseforetakene. Etter gjennomført revisjon ble rammeavtalen oppsagt med virkning fra 30. april 2016.
Kommunens ansvar for å sørge for forsvarlige tjenester ligger fast også når tjenestene ytes av en privat aktør i kommunal regi. Jeg forutsetter at den enkelte kommune sikrer god oppfølging av regelverket, og at kommunen som bestiller finner gode løsninger som ivaretar pasienter på en trygg og verdig måte.