Skriftlig spørsmål fra Lars Haltbrekken (SV) til klima- og miljøministeren

Dokument nr. 15:650 (2017-2018)
Innlevert: 05.01.2018
Sendt: 08.01.2018
Besvart: 12.01.2018 av klima- og miljøminister Vidar Helgesen

Lars Haltbrekken (SV)

Spørsmål

Lars Haltbrekken (SV): I hvilken grad mener statsråden det harmonerer med den todelte målsetningen i rovviltforliket å legge opp til lisensjakt av flere ulver utenfor ulvesonen enn det antallet som faktisk finnes der, og medfører dette at staten ønsker at all ulv utenfor sonen i praksis skal skytes?

Begrunnelse

I rovviltforliket står det at rovdyr skal kunne forekomme utenfor rovdyrpriorterte soner så langt de ikke utgjør et skadepotensial. Det er altså ikke nulltoleranse for ulv utenfor ulvesonen. I siste registreringssesong (vinteren 2016/2017) ble det registrert 105 – 112 individer av ulv som hadde tilhold i eller streifet innom Norge (51 – 56 av disse ble dokumentert på både i Norge og Sverige). Det ble registrert 12 – 13 streifende ulver som ikke var del av noe revir, og det er stor grad disse som blir gjenstand for lisensjakt utenfor ulvesona. Det er disse tallene som skal ligge til grunn for forvaltningens kvotevedtak for ulv for lisensjakta 2017/2018. Den totale kvoten for ulv utenfor ulvesonen (egentlig ynglende revir) er 26 ulver, altså dobbelt så mange som de streifulvene som ble påvist sist registreringssesong. I tillegg har Klima- og miljødepartementet sendt på høring et forslag om å utvide jakttiden utenfor ulvesona til 25. september – 30. april. Dette betyr i praksis at ulv er fritt vilt utenfor sonen.

Vidar Helgesen (H)

Svar

Vidar Helgesen: Forvaltningens utgangspunkt skal være at de fellingskvoter som fastsettes er realistiske og oppfyller de vilkår som fremgår av naturmangfoldloven. Ulv som ikke har etablert revir kan imidlertid vandre langt på kort tid. Dette gjelder særlig unge ulver som normalt forlater sine fødselsrevir ved ett års alder, i søken etter en partner og ledig område. Å forutse hvor mange slike ulver som kan dukke opp i ulike områder i løpet av en sesong er vanskelig, men jeg er enig i at kvotenes størrelse i enkelte områder kan vise seg å være større enn det antallet ulv som faktisk befinner seg der i lisensfellingsperioden. Dette har Klima- og miljødepartementet også påpekt i enkelte klagevedtak, siste i sak av 25. september 2017 om lisensfelling av ulv i region 3 (Oppland).
Stortinget har vedtatt at det skal føres en tydelig soneforvaltning, noe som betyr at terskelen for å tillate felling utenfor ulvesonen skal være lav, mens den skal være tilsvarende høy innenfor ulvesonen. Det er min vurdering at dette skillet skal praktiseres tydelig, noe som også er viktig for at man lokalt skal oppleve en forutsigbarhet med klare rammebetingelser. Etter en helhetlig vurdering, der det er lagt stor vekt på en tydelig soneforvaltning og Stortingets uttalelser i Innst. 257 L (2016–2017), har jeg kommet til at det er en offentlig interesse av vesentlig betydning at det i liten grad forekommer ulv utenfor ulvesonen. Dette har også Oslo tingrett gitt staten medhold i ved sin kjennelse 5. januar i år, der WWF ikke fikk medhold i kravet om stans i lisensfellingen inntil det foreligger rettskraftig dom i saken.