Skriftlig spørsmål fra Kristin Ørmen Johnsen (H) til kunnskaps- og integreringsministeren

Dokument nr. 15:917 (2017-2018)
Innlevert: 09.02.2018
Sendt: 12.02.2018
Besvart: 15.02.2018 av kunnskaps- og integreringsminister Jan Tore Sanner

Kristin Ørmen Johnsen (H)

Spørsmål

Kristin Ørmen Johnsen (H): Hvordan vil statsråden følge opp anmodningsvedtaket om et identitetsavklaringsprogram for irakere i Norge, jf. Stortingets anmodningsvedtak 505 (2015-2016), Dokument 8:142 S (2014-2015), Innst. 157 S (2015-2016)?

Begrunnelse

Stortinget vedtok under behandlingen av Dokument 8:142 S (2014-2016) at «Stortinget ber regjeringen komme tilbake til Stortinget med forslag om et tidsavgrenset identitetsavklaringsprogram for irakiske statsborgere som har fått avslag på søknad om norsk statsborgerskap på grunnlag av manglende dokumentert identitet. Forslaget omfatter de saker hvor UDI ikke har lagt identitet til grunn som dokumentert, men likevel innvilget oppholdstillatelse», jf. vedtak 505 i Innst. 157 S (2015-2016).

Jan Tore Sanner (H)

Svar

Jan Tore Sanner: Departementet har arbeidet med flere mulige løsninger på Stortingets vedtak. Det har vært utfordrende å finne verifiseringsløsninger som ikke senker kravet til klarlagt identitet i statsborgerloven og som har kapasitet til å verifisere et større omfang saker. Tidligere forsøk på å verifisere saker i Irak har ikke ført frem, men høsten 2017 gjennomførte Utlendingsdirektoratet (UDI) i samarbeid med Politiets utlendingsenhet (PU) et vellykket pilotprosjekt. Til sammen 35 identiteter ble verifisert. Verifiseringene holdt den kvaliteten UDI krever for å legge verifiseringene til grunn for sin vurdering av identitet. PU vil kunne verifisere identiteten til alle dem som er omfattet av Stortingets vedtak, så lenge verifiseringene skjer i puljer.
Jeg ønsker å ta i bruk den gode muligheten vi nå har til å verifisere og deretter rapportere om gjennomføringen i statsbudsjettet for 2019. Dersom identitetsavklaringsprogrammet må behandles i Stortinget før det settes i verk, frykter jeg at muligheten til å verifisere kan gå tapt.
På denne bakgrunn vil jeg innen kort tid instruere UDI om å iverksette et tidsavgrenset identitetsavklaringsprogram for irakere som er omfattet av Stortingets vedtak 505. Identitetsprogrammet er utformet i samsvar med Innst. 157 S (2015–2016) og flertallets merknader. Departementet vil også instruere UDI om å prioritere sakene. I instruksen vil UDI bli bedt om å utarbeide et eget rundskriv til politiet vedrørende prioritering av saksforberedelsen og oversendingen av saker som er omfattet av verifiseringsprogrammet til UDI.

Hvem som er omfattet av identitetsavklaringsprogrammet

Anmodningsvedtaket er ment å gjelde irakere som har oppholdt seg i Norge i lang tid. Programmet vil derfor gjelde personer som har fått tillatelse i 2010 eller tidligere, og som fikk innvilget tillatelse på tross av kjent identitetstvil. Irakere som ikke hadde kjent identitetstvil da de fikk opphold i Norge, det vil si at de uriktige identitetsopplysningene først har kommet frem i ettertid, er følgelig ikke omfattet av programmet.
Både irakere som tidligere har fått avslag på søknad om statsborgerskap og irakere som ennå ikke har søkt om statsborgerskap, er omfattet av programmet. Irakere som tidligere har fått avslag på søknad om norsk statsborgerskap grunnet tvil om identitet vil ha førsteprioritet i verifiseringsprogrammet, jf. ordlyden i Stortingets vedtak 505.
Identitetsavklaringsprogrammet er avgrenset til å gjelde personer der det hefter tvil ved oppgitt navn og/eller fødselsdato, jf. ordlyden i representantforslaget. Irakere som har oppgitt feil geografisk tilknytning til Irak faller utenfor ordlyden. Irakere som ikke ville ha fått innvilget tillatelse dersom deres geografiske tilknytning til Irak var kjent, eller som viser seg å ikke være irakisk borgere, er dermed ikke omfattet av programmet.
Verifiseringsprogrammet vil omfatte irakere som kommer fra det kurdiske selvstyreområdet og Kirkuk. Det er irakere fra disse områdene som norske myndigheter nå har mulighet til å verifisere raskt. Personer som kommer fra Mosul og Sentral-Irak kan derfor ikke melde seg til programmet. Irakere som har tillatelse på bakgrunn av behovet for beskyttelse er ikke omfattet av Stortingsvedtaket. Utlendingsmyndighetene vurderer at verifisering i slike saker vil kunne medføre risiko for den saken gjelder. På denne bakgrunn kan irakere som har beskyttelse ikke være omfattet av programmet.
Irakere som deltar i programmet og får verifisert sin identitet vil få godskrevet botid som er opparbeidet på uriktig identitet.
I representantforslaget foreslås det at straffedømte ikke skal være omfattet av programmet. Straffedømte som ikke blir utvist fra Norge, vil kunne fylle vilkårene for norsk statsborgerskap så lenge eventuell karenstid i henhold til statsborgerloven er utløpt. Hensynet til at personer som er ilagt straff ikke skal bli norske er allerede ivaretatt, jf. statsborgerloven § 7 første ledd bokstav g.

Påmelding og gebyr

Påmelding til programmet skal skje ved at man fremmer en ordinær søknad om norsk statsborgerskap via søknadsportalen på UDIs hjemmesider. Søknadsgebyret for søknad om norsk statsborgerskap pålydende kroner 3700,- dekker deltagelsen i programmet.

Frist for å søke

Det er en forutsetning for deltakelse i programmet at søknad om statsborgerskap og anmodningen om å delta i programmet er fremmet innen 1. september 2018. Forlengelse av fristen vil bli vurdert ved behov.

Konsekvenser av deltakelse i programmet

Søkere som ikke fyller de øvrige vilkårene for statsborgerskap etter endt verifisering vil få avslag på søknaden om statsborgerskap. En positiv verifisering vil uavhengig av utfallet av søknaden om norsk statsborgerskap innebære at norske myndigheter anser søkerens identitet som klarlagt, jf. statsborgerloven § 7 første ledd bokstav a.
UDI vil kun vurdere om det er grunnlag for tilbakekall av tidligere tillatelser dersom det er gitt uriktige opplysninger om geografisk tilknytning i Irak og tilknytningen hadde vesentlig betydning for at tillatelsen ble innvilget.

Informasjon

Det vil bli utarbeidet et eget informasjonsskriv som vil bli publisert på UDIs nettsider. Informasjonsskrivet vil bli sendt direkte til interessegrupper som NOAS og Aksjonsgruppe for norsk statsborgerskap, slik at de raskt kan spre informasjonen til sine brukere og medlemmer.