Skriftlig spørsmål fra Jonas Gahr Støre (A) til statsministeren

Dokument nr. 15:1051 (2017-2018)
Innlevert: 28.02.2018
Sendt: 01.03.2018
Besvart: 09.03.2018 av statsminister Erna Solberg

Jonas Gahr Støre (A)

Spørsmål

Jonas Gahr Støre (A): Hvilke grep vil statsministeren ta for å styrke den totale helikopterberedskapen i Norge og når vil det foreligge et forslag til løsning for Kystvaktens helikopterkapasitet?

Begrunnelse

Av mange årsaker har kyst- og havnasjonen Norge behov for en operativ helikopterberedskap. Mange mennesker, til havs og til lands, innen Forsvaret og i sivilsamfunnet, er avhengig av at det er tilgjengelige helikoptre.
Kystvakten står uten egne helikoptre. Det er en uakseptabel situasjon som ikke kan vare ved.
Av den opprinnelige bestillingen på 14 NH90-helikoptre skulle åtte gå til Kystvakten og seks til Sjøforsvarets fregatter. Ti år etter at NH90-helikoptrene skulle vært levert, har Kystvakten kun ett NH90-helikopter i delvis operasjon. Forsvarssjefen anbefalte nylig at alle de 14 NH90-helikoptrene bør forbeholdes fregattene. Det etterlater i så fall en kystvakt uten helikoptre.
At Kystvakten trenger egen helikopterkapasitet ble tydelig illustrert 18. februar: Da Hovedredningssentralen Nord-Norge fikk melding om at en sjark med en fisker om bord var savnet ved Nord-Fugløya i Troms, var det et NH90-helikopter fra Kystvakten som ble sendt til området og fikk reddet fiskeren opp av sjøen.
Spørsmålet om helikopterberedskap favner flere samfunnssektorer – fiskeri, helse, beredskap, forsvar. Møter med folk som har sitt arbeid knyttet til hav og fiske illustrerer en dyp uro for manglene i beredskap som følge av en kritisk tilgang på helikopterkapasitet. Fra regjeringens side har en gjentatte ganger hevdet at behovet Hæren i indre Troms har for helikopterstøtte vil kunne løses ved å trekke på Kystvaktens NH90-helikoptre. Nå har altså forsvarssjefen anbefalt at NH90-helikoptrene skal forbeholdes fregattene med hjemmebase Haakonsvern. I tillegg har Forsvarets spesialstyrker fremdeles behov for å få styrket sin helikopterkapasitet.
Ansvaret for Norges helikopterberedskap kan ikke knyttes til en sektor alene. Derfor bør statsministeren gi en samlet vurdering av hvordan beredskapen skal etableres på et forsvarlig nivå.

Erna Solberg (H)

Svar

Erna Solberg: Arbeidet med sikkerhet og beredskap er høyt prioritert av regjeringen. Hav- og landbaserte helikopterressurser utgjør en betydelig del av landets beredskap. Norges helikopterberedskap er knyttet til ulike sektorer, både på sivil og militær side.
Totalt sett ligger det i dagens planer en vesentlig styrking av helikopterkapasiteten i Norge. Antall helikoptre som opereres av Forsvaret vil etter planen øke med om lag 70 % fra nå og frem til 2022. I tillegg øker også antall baser helikoptrene opereres fra. I dag opererer Forsvaret fra 7 baser og skal etter planen i fremtiden operere fra åtte baser, samt fra fregatter og kystvaktfartøyer. På sivil side styrkes politiets kapasitet ved at dagens to eldre, små helikoptre erstattes med tre større politihelikoptre. Politiets nye helikoptre skal innfases i perioden 2019-2021.
Dagens Sea King-flåte er en pålitelig helikopterressurs, og i 2017 fløy 330-svadroen 4446 timer. Dette er de høyeste antall flytimer fra Sea King-flåten på ett år så langt. Sea King har de siste årene vært gjennom omfattende modernisering. Dette, sammenholdt med en erfaren 330-skvadron, medfører at vi har en redningshelikoptertjeneste av høy kvalitet. Redningshelikoptertjenesten styrkes med 16 nye AW101 redningshelikoptre, som etter planen skal være innfaset i løpet av 2020. Helikoptrene har langt bedre rekkevidde, større hastighet og bedre evne til å operere i dårlig vær enn dagens Sea King-helikoptre. Redningshelikopterkontrakten inneholder bl.a. opsjon på ytterligere inntil seks helikoptre for en eventuell fremtidig ny base i Nord-Norge og for et eventuelt fremtidig behov på Svalbard. En eventuell utløsning av opsjonene vil legges frem for Stortinget.
På Svalbard er også beredskapen styrket etter at det i 2014 kom på plass to Super Puma til Sysselmannen på Svalbard.
Luftambulanseberedskapen er også god, og over hele landet er det stasjonert luftambulanser. Hvert år assisteres om lag 20 000 pasienter ved hjelp av luftambulanse.
Politiets helikoptertjeneste er døgnbemannet og består av to helikoptre. Regjeringen har besluttet å styrke den nasjonale beredskapen og investerer i tre nye, større politihelikoptre med transportkapasitet. De tre helikoptrene skal leveres i løpet av 2019. I første omgang skal de ha base på Gardermoen slik helikoptertjenesten har i dag. Funksjonen planlegges senere flyttet det nasjonale beredskapssenteret for politiet på Taralrud. Anskaffelsen av politihelikoptre vil medføre en vesentlig styrking av politihelikopterberedskapen. I tillegg støttes politiet i dag av Beil-helikoptrene, både på Bardufoss og Rygge.
Totalt vil vi motta 33 nye helikoptre som styrker beredskapen vår: 16 redningshelikoptre, tre politihelikoptre og 14 NH90-helikoptre.
I forbindelse med behandlingen av Innst. 50 S (2017-2018), fattet Stortinget vedtak om videre utredning av helikoptervirksomheten på Bardufoss og Rygge. Nå følges Stortingets vedtak opp ved å vurdere konkrete alternativer for å sikre helikopterstøtte til Hæren fra Bardufoss, samtidig som det sikres økt støtte til Forsvarets spesialstyrker med utgangspunkt i Rygge. Det er ikke gitt rammer for de pågående utredningene utover det som ligger i Stortingets beslutning. Regjeringen vil komme tilbake med en anbefaling til Stortinget i forbindelse med revidert nasjonalbudsjett våren 2018.
Som del av totalforsvarskonseptet, er det behov for å inngå kontrakter med sivile helikopterselskap for å dekke deler av Forsvarets behov for helikoptertjenester. Helikoptrene skal nyttes som supplement til Forsvarets egne helikopter. Helikoptre som opereres av Forsvaret vil ha dedikerte roller primært til støtte for spesialstyrkene, Kystvakten og fregattvåpenet, samt redningstjeneste og beredskap for politiet.
Alle disse ressursene utgjør Norges samlede helikopterberedskap. De har ulike formål og kan, i ulik grad, brukes til l avhjelpe andre formål.
Spørsmålet om når det vil foreligge en løsning for Kystvaktens helikopterkapasitet kan leses som at det mangler en plan for en slik løsning per i dag. Det er ikke riktig. Langtidsplanen for Forsvaret legger opp til en gradvis oppbygging av helikopterkapasiteten for Kystvakten frem til 2022. Det har vært utfordringer med å få innfaset NH90 ombord på Kystvaktens fartøyer, samt å klare å produsere tilstrekkelig med flytimer med de helikoptrene vi har mottatt så langt. Å få på plass en helikopterkapasitet på Kystvakten er krevende. NA er alle helikopterbærende kystvaktfartøyer klargjort for operasjoner med NH90 og vi er i gang med å løse oppdrag med NH90 om bord pi Kystvakten.
Forsvarssjefen har innenfor sitt mandat gjort undersøkelser som peker på betydelige utfordringer knyttet til å levere tilstrekkelig antall flytimer til å dekke behovet til både fregatter og Kystvakt. På bakgrunn av dette har forsvarssjefen anbefalt at NH90-kapasiteten prioriteres til fregattene.
Forsvarsdepartementet er nå i gang med å vurdere forsvarssjefens anbefaling om å prioritere NH90 til fregattene. Det er flere momenter i rapporten som forsvarssjefens anbefaling bygger på som må gjennomgås grundigere før en slik beslutning eventuelt kan fattes. Dette er Forsvarsdepartementet godt i gang med ved hjelp av FFI. Det er avgjørende å avklare hvilket fremtidig ambisjonsnivå som bør legges til grunn for antall flytimer med NH90-flåten når disse helikoptrene er i en normal driftsfase. Vi vil vurdere om det er behov for, og eventuelt mulig ved hjelp av ulike tiltak, å forbedre flytimeuttaket og etablere gode anslag for hva dette vil koste. Prioritering av NH90-helikoptrenes planlagte oppgaver må gjøres når vi har svaret på disse spørsmålene. Alternative løsninger for å dekke eventuelle udekkede behov vil være en del av et påfølgende arbeid.