Skriftlig spørsmål fra Nancy P. Anti (Sp) til klima- og miljøministeren

Dokument nr. 15:1172 (2017-2018)
Innlevert: 16.03.2018
Sendt: 16.03.2018
Besvart: 23.03.2018 av klima- og miljøminister Ola Elvestuen

Nancy P. Anti (Sp)

Spørsmål

Nancy P. Anti (Sp): Hva er gjort for å tette manglene i kunnskapsgrunnlaget i forhold til rovvilt og tap av rein, hvilke forskningsmiljø er involvert og hvor langt har man kommet i dette arbeidet?

Begrunnelse

Høsten 2016 ble forslag til ny erstatningsordning for rein drept av fredet rovvilt sendt på høring. Under høringen ble det avdekket store mangler i kunnskapsgrunnlaget. Det ble klart at intensjonen med endring av ordningen ikke ville være mulig å oppfylle uten å inkludere den tradisjonelle og erfaringsbaserte kunnskapen reindriftsnæringen besitter. Herunder ble det også vist til naturmangfoldloven, spesielt § 8:

"Myndighetene skal videre legge vekt på kunnskap som er basert på generasjoners erfaringer gjennom bruk av og samspill med naturen, herunder slik samisk bruk, og som kan bidra til bærekraftig bruk og vern av naturmangfoldet"

Klima- og miljødepartementet anså det som nødvendig at reindriftas kompetanse på feltet skulle inn som en viktig del av kunnskapsgrunnlaget, og høsten 2017 ble innføring av ny ordning stilt i bero. Daværende statsråd Helgesen understreket at erfaringsbasert kunnskap skal tas med i arbeidet med oppdatert kunnskapsgrunnlag.

Definisjonen på tradisjonell kunnskap:

«Tradisjonell kunnskap er kunnskap folk har tilegnet seg gjennom å utføre arbeid, denne kunnskapen er overført fra generasjon til generasjon. Denne kunnskapen forvalter mange urfolk, da de har levd og brukt sine områder, og levd nært naturen. Man kan si at tradisjonell kunnskap er grunnlaget for et tradisjonelt levesett.»

(Åsa Nordin-Jonsson 2011:18)

Det er et behov for å innhente, dokumentere, systematisere og implementere denne kunnskapen, både i rovviltforvaltningen generelt, og her i forhold til den foreslåtte nye erstatningsordningen.

Ola Elvestuen (V)

Svar

Ola Elvestuen: En ny kunnskapsbasert erstatningsordning ble foreslått av en prosjektgruppe i 2011. Gruppen besto av representanter fra miljøforvaltningen, reindriftsforvaltningen, og Norske Reindriftsamers Landsforbund. Prosjektgruppa hadde videre tett dialog med en referansegruppe med representanter fra Sametinget, Svenske Samers Riksforbund, Mattilsynet, Rovdata og Norsk institutt for naturforskning. Det var enighet om en ny erstatningsordning forutsatte oppbygging av et visst kunnskapsnivå, både om rovdyr og om tamrein, og prosjektgruppen foreslo ordningen iverksatt i sin helhet i 2017.

I perioden fra 2011 er det fremkommet mye ny kunnskap om både rovdyr og tamrein. Det er gjort omfattende studier av gaupe og jerv i tamreinområder, samt at det er etablert et eget overvåkingsprogram for tamrein.

I den videre oppfølgingen utarbeidet Miljødirektoratet et utkast til forskrift om ny erstatningsordning, etter oppdrag fra Klima- og miljødepartementet. Etter forslaget skulle erstatning for tap av tamrein til rovvilt utbetales basert på kunnskap om rovviltforekomster og data om reindrift, inkludert andre tapsårsaker enn rovvilt. Forslaget innebar også at reineiers plikt til å avdekke tap gjennom skadedokumentasjon i all hovedsak skulle avvikles. I høringsrunden uttrykte reindriftsnæringen en skepsis til om den foreslåtte ordningen vil gi full erstatning. Flere næringsutøvere mente videre at det var for tidlig å innføre den foreslåtte ordningen, på grunn av mangelfullt kunnskapsgrunnlag. Det ble særlig pekt på manglende forskning om kongeørnens rolle som skadegjører på tamrein.

Høsten 2017 besluttet departementet at arbeidet med den nye erstatningsforskriften foreløpig stilles i bero. Det ble samtidig pekt på at det de nærmeste årene vil bli iverksatt flere forskningsprosjekter der det skal innhentes ytterligere kunnskap om tap av tamrein til rovvilt, og at også erfaringsbasert kunnskap skal tas med i arbeidet med oppdatert kunnskapsgrunnlag. Miljødirektoratet vil følge opp dette i dialog med Sametinget og Norske Reindriftsamers Landsforbund.

Avslutningsvis vil jeg peke på det er satt av midler til videre studier for å følge opp det som har fremkommet av synspunkter om særskilt behov for mer kunnskap om bjørnens og kongeørnens rolle som skadegjører på tamrein. Videre kunnskapsinnhenting om kongeørn skal omfatte både tamrein og sau og fordeles på to studieområder (Troms og Fosen). Det er også sterkt ønskelig å få et samarbeid med reindriften om videre studier av bjørn og tamrein, men dessverre har det så langt ikke lykkes å starte opp slike studier.