Skriftlig spørsmål fra Masud Gharahkhani (A) til justis-, beredskaps- og innvandringsministeren

Dokument nr. 15:1174 (2017-2018)
Innlevert: 16.03.2018
Sendt: 16.03.2018
Besvart: 23.03.2018 av justis-, beredskaps- og innvandringsminister Sylvi Listhaug

Masud Gharahkhani (A)

Spørsmål

Masud Gharahkhani (A): Hvordan vurderer statsråden påstanden om at UNEs vedtak som legges til grunn kan være i strid med forvaltningsloven § 34 basert på vedtak Stortinget fattet 14.11.2017 om nye sårbarhetskriterier ved internflukt?

Begrunnelse

Stortinget ba regjeringen om å stanse effektuering av alle saker med vedtak fra og med 1. oktober 2016 og frem til i dag som gjaldt enslige mindreårige som ble henvist til internflukt. En begrenset gruppe afghanske enslige mindreårige. Disse sakene skulle behandles på nytt. Da skulle det legges større vekt på unge asylsøkeres sårbarhet ved vurdering av internflukt.
Når det endelige vedtaket fra UNE ligger til grunn, så innebærer det at sakene hvor UDI har henvist til internflukt, men hvor UNE etter realitetsbehandling har konkludert med at utlendingen kan returnere til hjemstedet, og derfor ikke har henvist til internflukt, ikke omfattes av Stortinget vedtak. Det er UNEs endelige vedtak som legges til grunn.
I ettertid har det oppstått en diskusjon om UNEs vedtak er i strid med forvaltningsloven§ 34. Derfor ønsker vi nå statsrådens vurdering på dette. Jeg viser til at professor emeritus i offentlig rett ved Universitetet i Bergen, Jan Fridthjof Bernt som uttaler til NRK den 19.01.2018.
«Når man skal endre et vedtak til skade for den som klager, så krever loven at det skal foreligge særlig tungtveiende grunner. Hvis man endrer vedtaket til skade for klager, så skal det skyldes hensynet til andre privatpersoner eller offentlige interesser».
Styremedlem i Vergeforeningen og advokatfullmektig Maral Houshmand sier i et notat følgende:
«I følge UNE er ikke vedtakene endret til skade for klagerne da man uansett får beholde den samme tidsbegrensede tillatelsen frem til fylte 18 år jf. utlendingsforskriften§ 8-8, men med en annen begrunnelse. Denne endrede begrunnelsen innebærer at klageren ikke lenger henvises til internflukt men til sitt hjemsted og dermed oppfyller man ikke lenger ett av kriteriene for rett til ny behandling jf. stortingets vedtak. Det er imidlertid ikke tillatelsens karakter som rettslig sett er bestemmende for om vedtaket er fattet til skade, men hvorvidt klagers rettsstilling svekkes som følge av vedtaket. Det er altså rettsvirkningene av vedtaket som er det avgjørende ved vurderingen. Dette følger av forvaltningsloven§ 34 sammenholdt med forvaltningsloven§ 2 a som gir en legaldefinisjon av hva som menes med et vedtak. Rettsvirkningen av UNEs vedtak for flere av oktoberbarna er nettopp at de ikke omfattes av gruppen som har rett til ny behandling fordi de har benyttet seg av klageadgangen»
Jeg vil legge til at Arbeiderpartiet holder fast ved vedtaket den 14.10. 2017 om at saken gjelder kun de som er henvist til internflukt, og at ny vurdering basert på de nye sårbarhetskriterier skal gjøres av utlendingsmyndighetene. Vi må ha tillit til utlendingsmyndighetene gjør den nødvendige vurderinger, Stortinget skal ikke drive med saksbehandling.

Sylvi Listhaug (FrP)

Svar

Sylvi Listhaug: Stortinget fattet 14. november 2017 fire vedtak som berører ordningen med tidsbegrenset oppholdstillatelse til enslige, mindreårige asylsøkere over 16 år som får opphold frem til de fyller 18 år, på grunn av mangel på forsvarlig omsorg ved retur, jf. utlendingsforskriften § 8-8. For å følge opp Stortingets vedtak fastsatte Justis- og beredskapsdepartementet endringer i utlendingsforskriften som trådte i kraft 1. februar 2018.
For det første er det vedtatt utfyllende føringer for vurderingen av om enslige, mindreårige asylsøkere over 16 år skal få tidsbegrenset opphold frem til de fyller 18 år, eller om de skal få en oppholdstillatelse uten slik tidsbegrensning. Det er også synliggjort i forskriften at det å gi en tidsbegrenset tillatelse skal være forsvarlig ut fra hensynet til barnets beste.
Det er også – i tråd med Stortingets vedtak – fastsatt en ny, midlertidig bestemmelse som innebærer at en nærmere avgrenset gruppe får rett til ny behandling av saken sin. Vilkårene er blant annet at utlendingen har fått en tidsbegrenset oppholdstillatelse i medhold av utlendingsforskriften § 8-8 etter 1. oktober 2016 og at utlendingen i vedtaket er henvist til internflukt.
Forvaltningsloven § 34 regulerer klageinstansens kompetanse ved klage over forvaltningsvedtak. I tredje ledd slås det fast at et vedtak ikke kan endres til skade for klageren, med mindre dennes interesser finnes å måtte vike for hensynet til andre privatpersoner eller offentlige interesser.
Jeg legger til grunn at Utlendingsnemnda (UNE) følger det til enhver tid gjeldende regelverk, herunder forvaltningsloven, i sin saksbehandling. Jeg mener at det ikke er tale om å endre et vedtak til skade for klageren, når UNE i enkelte saker kommer til samme resultat som Utlendingsdirektoratet (UDI), men med en annen begrunnelse. Jeg vil i denne sammenheng også vise til forvaltningsloven § 34 annet ledd, som fastslår at klageinstansen kan prøve alle sider av saken og også ta hensyn til nye omstendigheter. Klageinstansen skal vurdere de synspunkter som klageren kommer med, men kan også ta opp forhold som ikke er berørt av klageren.
I de aktuelle sakene vil det være tale om enslige, mindreårige asylsøkere som uansett har fått en tidsbegrenset oppholdstillatelse etter utlendingsforskriften § 8-8, men hvor UDI og UNE har ulike vurderinger av om utlendingen kan henvises til hjemstedet eller til internflukt et annet sted i hjemlandet. På tidspunktet hvor vedtakene ble klagebehandlet, var det ikke mulig å vite at Stortinget på et senere tidspunkt skulle fatte vedtak som innebar at en nærmere avgrenset gruppe utlendinger som er henvist til internflukt skulle få mulighet til ny behandling av saken sin.