Skriftlig spørsmål fra Arne Nævra (SV) til klima- og miljøministeren

Dokument nr. 15:1189 (2017-2018)
Innlevert: 16.03.2018
Sendt: 19.03.2018
Besvart: 23.03.2018 av klima- og miljøminister Ola Elvestuen

Arne Nævra (SV)

Spørsmål

Arne Nævra (SV): I sitt svar på mitt skriftlige spørsmål om kunnskapsgrunnlaget for farligheten av bly i naturen svarer Elvestuen 14.3.18 bl.a. følgende: "Det foreligger mye kunnskap om helse- og miljørisiko ved bly. Vi har tilstrekkelig kunnskap til å konkludere med at bruk av blyhagl til jakt medfører risiko for skader på helse og miljø".
Vil statsråden på denne bakgrunn ta initiativ til at regjeringen fremmer forslag om å ikke tillate bruk av bly i haglpatroner på jakt i Norge?

Begrunnelse

Begrunnelsen finnes i statsrådens forrige, skriftlige svar til undertegnede: Dokument nr. 15:1100 (2017-2018)

Ola Elvestuen: "Det foreligger mye kunnskap om helse- og miljørisiko ved bly. Vi har tilstrekkelig kunnskap til å konkludere med at bruk av blyhagl til jakt medfører risiko for skader på helse og miljø. Bly er et giftig tungmetall som gir akutte og kroniske helse- og miljøeffekter selv ved veldig lav eksponering. Det rammer nervesystemet, nyrene, fordøyelsessystemet, reproduksjonsevnen, blodomløpet og produksjonen av røde blodlegemer. Bly og blyforbindelser er miljøgifter som brytes svært langsomt ned og som kan hope seg opp i organismer. Ny forskning på skadeeffekter av bly både bekrefter tidligere kunnskap og avdekker nye bekymringer for helsemessige konsekvenser av blyeksponering.

De helsemessige konsekvensene ved bruk av blyhagl til jakt er først og fremst knyttet til at blyhagl i viltet fører til økte nivåer av bly i viltkjøttet som senere inntas som mat. Når blyhagl brukes til jakt er det vist at fugler kan få i seg blyhagl som ligger spredt i naturen, og at fuglene blir forgiftet. Rovdyr eller åtseletere kan bli sekundærforgiftet gjennom at de spiser byttedyr som inneholder bly.

Miljødirektoratet følger utviklingen av utslipp av bly. Bly inngår i flere overvåkingsprogrammer, som måler nivåer i mange ulike miljømedia, som vann, luft, fisk, fugl, landlevende dyr mv. Det er ikke mulig å trekke ut spesifikk informasjon knyttet til bruk av blyhagl fra disse programmene, men vi får verdifull informasjon om utviklingen i miljøet som mer generelt sier noe om spredning av stoffer som bly. Å følge statistikk over importmengden av blyhagl kombinert med generell informasjon om trender fra den løpende miljøovervåkningen er den beste måten å følge utviklingen i bruken av blyhagl på. Importen av blyhagl har tiltatt etter regelverksendringen i 2015. Norma AS har også gjenopptatt produksjon av blyhaglpatroner i Norge, så forbruket av blyhagl er noe høyere enn importtallene tilsier.

Bly er oppført på den norske prioritetslisten over miljøgifter som miljømyndighetene arbeider systematisk med å fase ut. Målet er at vi kontinuerlig skal redusere utslipp og bruk av stoffer på prioritetslisten, i den hensikt å stanse utslippene innen 2020. Miljømyndighetene arbeider både nasjonalt og internasjonalt for å stanse utslipp og spredning av bly. Bruken av bly har blitt redusert med ca. 90 prosent siden 1995. I dag kommer de største utslippene av bly fra ammunisjon og blåsesand i tillegg til utlekking fra forurenset grunn.

Norge har felles kjemikalieregelverk med EU, og i tillegg har vi noen nasjonale forbud. Bly og blyforbindelser er forbudt i flere produkter. Mange blyforbindelser står på EU sin kandidatliste over stoffer som det vil vurderes videre regulering av. Et forslag om forbud i EU mot blyhagl i våtmarksområder har nylig vært på internasjonal høring hos det europeiske kjemikaliebyrået ECHA. Forslaget åpner for at medlemslandene kan ha strengere bestemmelser nasjonalt, og endelig vedtak forventes i 2019. Det er et omfattende kunnskapsgrunnlag som danner grunnlaget for restriksjonsforslaget i EU. I arbeidet med å begrense bruken av bly skal EU-forbud mot all annen blyammunisjon og fiskesøkker også utredes. Jeg vil følge disse prosessene nøye".

Ola Elvestuen (V)

Svar

Ola Elvestuen: Beslutningen i 2015 om å oppheve det tidligere generelle forbudet mot bruk av blyhagl og erstatte det med dagens regulering, var forankret både i regjering og i stortingsflertall. Verken den politiske rammen for beslutningen eller beslutningsgrunnlaget har i vesentlig grad endret seg siden beslutningen ble fattet.

Jeg vurderer at det ikke nå er aktuelt å fremme slikt forslag som representanten viser til. Jeg vil imidlertid følge situasjonen nøye fremover, både på utviklingen i omsatte mengder blyammunisjon, på forskning og data innen feltet, og på forslagene til regulering i EU og andre fora.