Skriftlig spørsmål fra Kjersti Toppe (Sp) til helseministeren

Dokument nr. 15:1239 (2017-2018)
Innlevert: 23.03.2018
Sendt: 23.03.2018
Besvart: 09.04.2018 av helseminister Bent Høie

Kjersti Toppe (Sp)

Spørsmål

Kjersti Toppe (Sp): Hva er begrunnelsen for at ikke alle studenter som hadde startet sitt psykologistudie ved ELTE-universitetet i Ungarn før Helsedirektoratet endret praksis for autorisasjon, er inkludert i løsningen som er foreslått for autorisasjon i Norge og vil helseministeren endre dette og inkludere alle nordmenn som begynte på det ungarske profesjonsløpet senest høsten 2016?

Begrunnelse

I stortingsvedtak 770 heter det:

"Stortinget ber regjeringen foreta en vurdering av mulige kompenserende tiltak som kan bidra til at studenter som har avsluttet profesjonsstudier i utlandet, men som ikke får autorisasjon i Norge som følge av endret praksis i Helsedirektoratet etter at de har påbegynt studiet ved den aktuelle utdanningsinstitusjonen, kan oppnå autorisasjon i Norge."

I dag er det ifølge informasjon Helse- og omsorgskomiteen har fått i fra ELTE-studentene, 84 studenter som gikk på ELTE før praksisendringen som ikke er innarbeidet i løsningen som er foreslått. Disse hadde påbegynt studiet ved den aktuelle utdanningsinstitusjonen.

Bent Høie (H)

Svar

Bent Høie: Helsedirektoratet har fått i oppdrag fra Helse- og omsorgsdepartementet å foreslå et tiltak som kan kvalifisere kandidater med masterutdanning i psykologi fra ELTE-universitetet i
Ungarn til autorisasjon som psykolog i Norge. Som tydeliggjort i oppdraget fra departementet skal tiltaket avgrenses til kandidater som hadde startet masterstudier ved ELTE fram til og med høsten 2016, og som dermed ble berørt av Helsedirektoratets endring i godkjenningspraksis. Departementet vurderer for tiden direktoratets forslag.
Jeg er kjent med at også studenter som tar en bachelorgrad i psykologi ved ELTE ønsker å kunne være omfattet av en løsning for ELTE-utdannede. Departementet har imidlertid avgrenset løsningen til å omfatte kandidater med masterutdanning, som tidligere har vært lagt til grunn for muligheter til å arbeide på lisens.
Departementet er kjent med at ELTE-universitetet i likhet med mange universiteter har to nivåer på sin psykologiutdanning, med både bachelor- og masterutdanning i psykologi. Fullført bachelorgrad i psykologi er et opptakskrav til masterutdanningen. Det er imidlertid ikke et krav at bachelorutdanningen må være fullført ved ELTE eller i Ungarn. Så langt departementet er kjent med har også et flertall av de som har søkt om godkjenning i Norge på bakgrunn av masterutdanning i psykologi fra ELTE sin bachelorutdanning fra Norge eller andre land. Det er derfor ikke slik at disse kandidatene har vært gjennom et enhetlig, integrert og likt profesjonsløp ved ELTE.
Jeg vurderer derfor at det ikke vil være hensiktsmessig å inkludere alle bachelorstudenter i psykologi som har eller kan ha hatt til hensikt å ta masterstudiet ved ELTE i løsningen som det nå blir jobbet med å få på plass. Dette vil også være et spørsmål om ressurser og prioriteringer. Videre vil det vil være uheldig å gi enkelte grupper bachelorstudenter, eksempelvis basert på utdanningssted, særskilt behandling når det kan være bachelorstudenter i en rekke land og ved en rekke utdanningsinstitusjoner som ellers kunne tenkt seg å ta masterstudier i psykologi ved ELTE.