Skriftlig spørsmål fra Kari Henriksen (A) til kulturministeren

Dokument nr. 15:1345 (2017-2018)
Innlevert: 13.04.2018
Sendt: 13.04.2018
Besvart: 20.04.2018 av kulturminister Trine Skei Grande

Kari Henriksen (A)

Spørsmål

Kari Henriksen (A): Gjeld og forpliktelser opparbeidet gjennom spill kan føre til alvorlige konsekvenser, også selvmord.
Hvilken kunnskap finnes om spillavhengighet og selvmord, hvilke tiltak har regjeringen iverksatt for å motvirke dette og hvordan har ministeren fulgt opp den kunnskapen som foreligger?

Begrunnelse

Gjennom mediene og foreningen Spillavhengighet Norge varsles vi stadig om at enkeltpersoner og familier rammes på verste vis av spillavhengighet og at forekomsten av selvmord kan være stor i den gruppen.

Trine Skei Grande (V)

Svar

Trine Skei Grande: Tiltak for å motvirke spillavhengighet og selvmord iverksettes blant annet gjennom forebyggende tiltak på pengespillfeltet, som å føre en ansvarlig spillpolitikk. Utforming av spillpolitikk ligger under mitt ansvarsområde som kulturminister. Ansvaret for forebygging og behandling av spilleproblemer ligger under Helse- og omsorgsdepartementet.
Regjeringen ønsker en ansvarlig spillpolitikk, som blant annet tar utgangspunkt i det sosiale ansvaret for og hensynet til personer som har eller kan utvikle spillrelaterte problemer, herunder avhengighet. Det er de sårbare spillerne som er vår hovedprioritering når vi fastlegger pengespillpolitikken. Det fremgår også av regelverket at hovedformålet er å forebygge negative sosiale konsekvenser av spill. Regjeringen mener at den beste modellen for å oppnå dette målet er enerettsmodellen, der Norsk Tipping har enerett på å tilby de største spillene og spillene som medfører en høyere risiko for spilleproblemer.
Norsk Tipping har et svært omfattende ansvarlighetsrammeverk rundt sine spill, og har som sitt fremste formål å forebygge negative konsekvenser av spill. Forskning viser at blant de som har problemer med pengespill, oppgir et stort flertall casinospill hos utenlandske spillselskaper som problematiske. En viktig oppgave for å forebygge spillavhengighet er å sørge for at utenlandske spillselskaper får minst mulig fotfeste i det norske markedet.
I stortingsmeldingen om pengespill, som ble lagt fram for Stortinget i desember 2016, foreslo regjeringen flere tiltak for å holde utenlandske spillselskaper ute av det norske markedet. Departementet jobber nå for å følge opp disse tiltakene. Dette gjelder blant annet å stanse TV-reklame for utenlandske pengespillselskaper, med regelendringer som skal effektivisere betalingsformidlingsforbudet, og vi utreder DNS-varsling, som skal varsle spillere som prøver å gå inn på utenlandske spillsider om at disse sidene er ulovlige etter norsk rett.
Mennesker med spilleproblemer opparbeider seg ofte svært høy gjeld. Finansieringsselskaper på nett tilbyr forbrukslån og annen kreditt for å finansiere problemspilling. Problemspillere kan enkelt få tilgang til kreditt med høye renter, også uten at det foretas kredittsjekk eller kontroll av identitet. Tilgangen på kreditt bidrar til å gjøre situasjonen enda mer håpløs for de det gjelder. Jeg vil ta opp denne problematikken med finansministeren.
Siden 2005 har det blitt satt av penger fra Norsk Tippings overskudd, som skal gå til forskning, informasjon, forebygging og behandling av spillavhengighet, gjennom regjeringens handlingsplan mot spilleproblemer. Handlingsplanen utarbeides av Lotteritilsynet, etter mandat fra Kulturdepartementet. Tiltakene på helseområdet utarbeides i samarbeid med Helsedirektoratet. Lotteritilsynet, Medietilsynet og Helsedirektoratet gjennomfører tiltakene i handlingsplanen og deler ut midler til de enkelte prosjektene. Gjeldende handlingsplan mot spillproblemer løper ut 2018, og Kulturdepartementet har besluttet at en ny plan skal vedtas innen utgangen av inneværende år.
Flere undersøkelser viser at de som lider av spillavhengighet ofte også har andre samtidige lidelser, og at det er en økt forekomst av selvmord blant spillavhengige. Dette er imidlertid et område der vi trenger mer kunnskap. Derfor er forskning på samtidige lidelser inntatt som et eget tiltak i handlingsplanen mot spillproblemer for perioden 2016-2018:

Tiltak 2.3.a

Det skal forskes på samtidige lidelser og klinikknære studier av behandlingsmetoder
Det skal gjennomføres studier om de helsemessige utfordringene for personer med spilleproblemer, inkludert sammenhengen mellom spilleavhengighet, rusmiddelproblemer og psykiske plager (samtidige lidelser). Studien bør også omhandle mulige sammenhenger mellom spilleavhengighet og suicidal atferd. Samtidig skal det gjennomføres klinikknære studier av behandlingsmetoder for å kvalitetssikre tjenestene for personer med spilleproblemer. Helsedirektoratet er ansvarlig for at studiene gjennomføres.
Som det fremgår ovenfor er det Helsedirektoratet som har ansvar for å følge opp dette punktet. Universitetet i Bergen har fått tildelt midler for å gjennomføre en studie som beskrevet i tiltakspunktet. Resultatet av studien skal foreligge i løpet av året.
Tidlig identifisering og god behandling for problematisk spilleatferd er også et hovedmål i handlingsplanen. Handlingsplanen beskriver en rekke tiltak som skal bedre behandlingstilbudet for spillavhengige.
Årsakene til psykiske problemer, avhengighet og selvmord er ofte sammensatte. Dette gjelder også for selvmord knyttet til spillproblematikk. Vi vet at psykiske lidelser, særlig depresjon og rusproblemer er generelle risikofaktorer for selvmord. Men, vi har for lite kunnskap bl.a. om selvmord som skjer under eller etter behandling i spesialisthelsetjenesten. Dette er bakgrunnen for at det nå blir implementert et nytt kartleggingssystem for forebygging av selvmord i psykisk helsevern og tverrfaglig spesialisert rusbehandling. Systemet er utviklet etter tilsvarende modell i Storbritannia og skal sikre en løpende nasjonal oversikt over alle selvmord knyttet til disse tjenestene, beskrive omstendigheter rundt hendelsene og systematisk kartlegge hva som kjennetegner pasientene. Hensikten er å benytte denne kunnskapen til å utvikle og evaluere forebyggende tiltak mot selvmord på systemnivå i tjenestene.
Selv om helsetjenestene har en viktig oppgave med å forebygge og behandle psykiske og avhengighetsrelaterte lidelser, er det behov for en koordinert innsats om selvmordsforebygging i alle sektorer hvor livet leves, som også inkluderer spillområdet. Regjeringen ønsker derfor også fremover å legge til rette for en best mulig samordnet innsats for forebygging av selvmord, på tvers av sektorer og fagområder.