Skriftlig spørsmål fra Fredric Holen Bjørdal (A) til næringsministeren

Dokument nr. 15:1416 (2017-2018)
Innlevert: 25.04.2018
Sendt: 25.04.2018
Besvart: 04.05.2018 av næringsminister Torbjørn Røe Isaksen

Fredric Holen Bjørdal (A)

Spørsmål

Fredric Holen Bjørdal (A): Tillitsvalde i Tekna Rolls Royce Marine kan fortelje om at det er vanskeleg å få støtte til større og meir omfattande prosjekt som skapar innovasjon på systemnivå. Vidare at det er vanskeleg å få støtte som stor bedrift.
Kva er statsråden si vurdering av dette, og vil han eventuelt gjere noko for å betre situasjonen?

Begrunnelse

Noreg skal vere ein verdsleiande havnasjon. Då må vi også ha rammevilkår og ordningar som lever opp til denne ambisjonen.
I eit brev til Mørebenken på Stortinget skriv dei Tekna-tillitsvalde for ei av våre viktige bedrifter i havnæringane, Rolls Royce Marine, blant anna følgjande:

«Vi har en svært god dialog med medarbeiderne i Forskningsrådet, Innovasjon Norge og Enova – og setter stor pris på arbeidet som blir gjort i de ulike programmene disse forvalter. Samtidig mener vi at det norske virkemiddelapparatet ikke er godt nok tilrettelagt for støttemuligheter til store bedrifter, som Rolls-Royce Marine er et eksempel på. Vi har en kompleks forretningsstruktur med mange produktområder, noe som ofte kan være vanskelig å få synliggjort godt nok innenfor de rammene og føringene som blir gitt i utlysningsteksten. Rolls-Royce Marine har ved flere anledninger blitt oppfordret av rådgivere i Forskningsrådet til å søke om midler til større og sammensatte prosjekter. Samtidig kan det virke som om Forskningsrådet ikke er rigget til å kunne håndtere dette, og derfor tror vi at våre komplekse prosjektsøknader ikke oppnår den karaktersettingen de egentlig fortjener.
Vi mener også at tilgjengelige budsjett per utlysning ikke er tilpasset store prosjekter. Dermed går Norge glipp av store og viktige teknologiutviklingsprogrammer, som kunne ha sikret både arbeidsplasser, kompetanseheving og konkurransedyktighet. Innovasjon fra de store industriselskapene i Norge utgjør en vesentlig forskjell mht. antall arbeidsplasser, der også småbedrifter og gründerbedrifter tar del i veksten gjennom underleveranser. Vi savner at dette faktum også gjenspeiles i det offentlige støtteapparatet for nyskaping.”

Dei skriv også:

«• RRM er en systemleverandør, med stor kompleksitet i våre FoU-prosjekter. Vår utfordring, i motsetning til en komponentutvikler (som er typisk for en gründervirksomhet med et avgrenset teknologifelt), er å få visualisert innovasjonsgrad på systemnivå. Det er ofte innovasjonsgraden som blir framhevet som krav til resultat, og for våre systemer kan dette være krevende å synliggjøre på en enkel måte i et omfattende system. Det er gjerne enklere å synliggjøre innovasjonsgraden i en komponent eller enkeltprodukt. Allikevel er det ofte systemet som gir den vesentligste verdigevinsten, både i form av miljøeffekt, omsetning, eksport og ikke minst antall arbeidsplasser som kan bli involvert. Derfor bør større systemprosjekter bli gitt muligheten for en mer omfattende evalueringsprosess, gjennom løpende behandling av søknadene.»

Torbjørn Røe Isaksen (H)

Svar

Torbjørn Røe Isaksen: Det meste av forskning og innovasjon i næringslivet foregår uten støtte fra det offentlige. Virksomheter investerer i forskning, innovasjon og utvikling fordi det lønner seg. Samtidig har det offentlige en viktig rolle i mange sammenhenger for å realisere prosjekter som er bedrifts- og samfunnsøkonomiske lønnsomme.
Alle bedrifter, både store og små, kan få støtte fra virkemiddelapparatet, og generelt er det ikke grunnlag for å hevde at det er vanskeligere for store bedrifter enn for mindre bedrifter å få støtte. Enkelte programmer har imidlertid målsettinger om å støtte små og mellomstore bedrifter, eller nyetablerte bedrifter, som ellers kan ha problemer med å skaffe finansiering. Støtten fra de norske offentlige virkemiddelaktørene må også være i tråd med EØS-avtalens regler, som gir større rom for å støtte små og mellomstore bedrifter enn større bedrifter.
I spørsmålet vises det også til at det oppleves vanskelig å få støtte til større og mer omfattende prosjekt som skaper innovasjon på systemnivå og da først og fremst gjennom Forskningsrådet.
Forskningsrådets midler lyses imidlertid ut i åpen konkurranse, og innkomne søknader blir vurdert av eksterne eksperter etter kriterier som er utviklet for å ivareta programmenes mål. Gjennomgående har søknadene svært god kvalitet. En rekke meget gode og støtteverdige prosjekter vil dessverre bli avslått, da det ikke er nok tilgjengelige midler. Forskningsrådet publiserer på sine nettsider oversikter over hvilke bedrifter som har fått støtte.
Evalueringer av det norske virkemiddelapparatet viser at dette i hovedsak fungerer godt. Vi må sørge for at vi får mest mulig verdiskaping og lønnsomme arbeidsplasser ut av de midlene vi kanaliserer gjennom virkemiddelapparatet. I Jeløya-plattformen så varsler imidlertid regjeringen at man vil sette i gang et arbeid for å vurdere hvordan helheten i det næringsrettede virkemiddelapparatet bør innrettes til det beste for brukerne. Rolls-Royce Marine er en svært viktig del av den maritime klyngen i Norge. Jeg har selv møtt Rolls Royce, både ledelse og tillitsvalgte, og er opptatt av å høre på innspillene til hvordan forsknings- og innovasjonssystemet vårt kan bli enda bedre, inkludert om det kan være et problem at større og mer omfattende prosjekter er vanskelig å få støtte til.