Skriftlig spørsmål fra Bjørnar Moxnes (R) til samferdselsministeren

Dokument nr. 15:1478 (2017-2018)
Innlevert: 03.05.2018
Sendt: 04.05.2018
Besvart: 11.05.2018 av samferdselsminister Ketil Solvik-Olsen

Bjørnar Moxnes (R)

Spørsmål

Bjørnar Moxnes (R): Bane Nor har foreslått å bruke Østfoldbanen som erfaringsstrekning for å teste ut konkurranseutsetting av drift og vedlikehold.
Følger dette forsøket med Østfoldbanen direkte av jernbanereformen, og hvis ikke, hvor er dette hjemlet?

Begrunnelse

3. april i år fikk de ansatte beskjed om at konsernledelsen i Bane Nor vil bruke Østfoldbanen som erfaringsstrekning for å teste ut konkurranseutsetting av drift og vedlikehold. Dette kommer etter at Bane Nor, etter instrukser fra politisk ledelse i Samferdselsdepartementet, har igangsatt en konsekvensstudie for å vurdere mulighetene for å konkurranseutsette og privatisere den avdelingen som har det daglige vedlikeholdet av det norske jernbanenettet. Denne avdelingen har omtrent 2000 ansatte. Infrastrukturen på Østfoldbanen skal dermed utføres av et selskap utenfor Bane Nor etter en anbudsprosess. Ansatte i Bane Nor som i dag jobber med drift og vedlikehold på Østfoldbanen, vil bli ansatt i det selskapet som vinner konkurransen om kontrakten.
Forslaget om å konkurranseutsette Østfoldbanen er nå til drøfting i fagforeningene, før en endelig avgjørelse i saken tas i konsernstyret i Bane Nor i september.
Konkurranseutsetting av jernbanen ble vedtatt i 2015 uten konsekvensanalyse og uten økonomiske estimater. I EU-kommisjonens utredninger i forbindelse med Jernbanepakke IV, ble konsekvensene av liberalisering av jernbanesektoren listet opp. Kommisjonen antok at mer konkurranse på jernbanen gir økte utbytter for selskapene som er involvert, mens privatiseringen, eller konkurranseutsettingen som regjeringen liker å kalle det, fører til negative konsekvenser for arbeidsvilkårene. Økt konkurranse vil føre til færre faste ansettelser, skriver EU-kommisjonen. For de ansatte betyr konkurranseutsettinga at framtida blir usikker. De tekniske forutsetningene for å drive er de samme for alle. Det betyr at lønns- og arbeidsvilkår er omtrent de eneste selskapene kan konkurrere om. Det er dessuten uklart hvordan ansettelsesforholdene for de ansatte skal organiseres både i prøveperioden, og i det tilfelle at forsøket ikke lykkes. Østfoldbanen er i tillegg en strekning med stor pendlertrafikk, og det medfører stor risiko å teste ut akkurat denne strekningen. Jeg stiller derfor spørsmålstegn ved hvor dette forslaget er hjemlet.

Ketil Solvik-Olsen (FrP)

Svar

Ketil Solvik-Olsen: Regjeringen har store ambisjoner for norsk jernbane. Gjennom store investeringer og økt vedlikehold av infrastrukturen samt bedre og tydeligere organisering av oppgaver og ansvar, skal vi gi jernbanens kunder et bedre tilbud og skape spennende arbeidsplasser for jernbanens ansatte.
Bevilgningene har økt kraftig de siste årene, og i perioden 2014-2018 er det i snitt bevilget 22,9 mrd. kr pr. år til jernbanen, mot 14,5 mrd. kr i tilsvarende periode før regjeringsskiftet. I Nasjonal transportplan 2018-2029 legger man opp til fortsatt vekst i jernbanesatsingen. Rundt 45 pst. av investeringene i ny infrastruktur skal gå til jernbanen. Det er også kraftig vekst i vedlikeholdsbevilgningene. Samtidig er det vesentlig for gjennomføring at vi har sterk kostnadskontroll, ser på gode kontraktsstrategier, ser helhet i trafikkavviklingen mv. Vi jobber derfor med løsninger som skal sikre oss best mulig nytte for skattebetalernes penger, til glede for dagens og morgendagens togreisende.
Jeg merker meg at representanten Moxnes reagerer negativt på at private aktører bidrar inn i utviklingen av norsk jernbane. La meg minne om at dette ikke er annerledes enn måten private aktører har bidratt til å bygge og vedlikeholde veinettet i Norge. Jeg tviler på at særlig mange nordmenn opplever norsk veinett som "privatisert" av den grunn. Like lite vil norsk jernbane være "privatisert." Staten skal fremdeles ha ansvaret for krav til, kontroll med og finansiering av tjenestene som konkurranseutsettes, enten det gjelder persontogtjenester eller drift og vedlikehold av infrastrukturen. Staten har heller ikke planer om å overlate eierskapet av Bane NOR og NSB til private aktører. Vi snakker altså ikke om privatisering, men konkurranseutsetting av disse tjenestene.
Jeg merker meg også at representanten Moxnes forsøker å fremstille jernbanereformen som et impulsivt påfunn fra regjeringen, der store strukturelle omstillinger er gjennomført uten at det foreligger konsekvensanalyser og økonomiske estimater. Dette er ikke en riktig fremstilling. Samferdselsdepartementet har i forbindelse med jernbanereformen regnet på både kostnader og gevinster som følge av reformen. Det er selvsagt forbundet kostnader med en såpass omfattende reform som jernbanereformen, men beregningene som er gjort viser at gevinstene er langt større enn kostnadene.
I Meld. St. 27 fremgår det at regjeringen mener at uansett hvordan konkurranseutsettingen gjennomføres, er det spesielt viktig at infrastrukturforetaket ivaretar en betryggende tilstandskontroll, har aktiv oppfølging av leverandørene og finner arbeidsmodeller som ivaretar akutt feilretting og sikkerhet på en god måte. Et viktig formål med økt konkurranseutsetting er å skape grunnlaget for velfungerende leverandørmarkeder som opplever omfanget av det som konkurranseutsettes som forutsigbart.
Ivaretakelse av kompetanse innen de ulike fagmiljøene vil være en kritisk suksessfaktor i en fremtidig konkurransesituasjon. Dagens entreprenører må sikres forutsigbare rammevilkår, slik at deres kompetanse ivaretas også i overgangsfasen. Regjeringen er opptatt av at Bane NOR skal vurdere ulike modeller for hvordan konkurranseutsettingen skal gjennomføres, for å få best mulig tilgjengelighet og kvalitet på en mest mulig effektiv måte.
Regjeringen mener at det er gjennom konkurranse vi får trygghet for at vi betaler riktig pris for de tjenestene vi bruker mange milliarder kroner på hvert år for å gi togbrukerne et godt reisetilbud. Om konkurranse fører til at flere pendlere velger å ta toget fremfor bil fordi toget er et attraktivt transportmiddel, skåner vi miljøet og øker trafikksikkerheten fordi det blir færre biler på veien. Hvis Bane NOR gjennom konkurranse får utført flere drifts- og vedlikeholdsoppgaver for midlene som stilles til rådighet, samtidig som foretaket sørger for en sikker og god gjennomføring av tjenestene, får vi et bedre fungerende jernbanesystem som både reisende og godsnæringen kan dra nytte av.
Regjeringen har hele tiden lagt til grunn at kvaliteten på dokumentasjonen av eksisterende infrastruktur må heves betraktelig før graden av konkurranseutsetting kan økes. Det er Bane NOR som må vurdere når tiden er moden for å konkurranseutsette drifts- og vedlikeholdstjenestene, samt hvordan konkurranseutsettingen skal gjennomføres. Bane NORs vurdering er at Østfoldbanen skal være en erfaringsstrekning for konkurranseutsetting. Jeg er opptatt av at omfanget av vedlikeholdsoppdrag skal bli mer forutsigbart, og at oppgaveløsningen blir mer effektiv. Konkurranseutsetting av disse tjenestene mener jeg vil være en måte å oppnå større forutsigbarhet og effektivitet på, og dermed får vi mer og bedre jernbane for pengene.