Skriftlig spørsmål fra Mona Fagerås (SV) til kunnskaps- og integreringsministeren

Dokument nr. 15:1507 (2017-2018)
Innlevert: 04.05.2018
Sendt: 07.05.2018
Besvart: 11.05.2018 av kunnskaps- og integreringsminister Jan Tore Sanner

Mona Fagerås (SV)

Spørsmål

Mona Fagerås (SV): Er kunnskapsministeren enig i vurderingene fra sitt eget fagdirektorat om at det vil ha liten nasjonal verdi å få oversikt over omfanget av vold i skolen, og hva er begrunnelsen for dette, eller er dette en sak som statsråden ser behov for å følge videre opp?

Begrunnelse

Vold i skolen.

Selv om skolene er lovpålagt å rapportere om alvorlige hendelser, er det ingen etater som systematiserer rapportene i en nasjonal oversikt. De eneste tallene som finnes kommer fra elevene selv, gjennom elevundersøkelsen. I fjor fortalte ca. 12 500 skoleelever at de ukentlig ble utsatt for vold og farlige episoder fra medelever. Dette gjenspeiler sei ikke i tall fra skolene. NRK har ønsket å finne ut hvordan skolene registrerer voldelig adferd. Dette har ikke vært enkelt fordi det ikke finnes et nasjonalt system for dette. Dermed har de selv laget en spørreundersøkelse.
Utdanningsdirektoratet har på konkrete spørsmål fra NRK svart at de ikke ser noen grunn til å systematisere hvor ofte det er voldshendelser i skolen. Utdanningsdirektoratet mener kommunene har så mye annet å dokumentere at de ikke vil be om slike rapporter. De viser til rapportene skal brukes til å håndtere hvert enkelt tilfelle i skolen der det skjer og har liten nasjonal verdi.
SV mener at omfanget av vold og konsekvensene av vold, er så alvorlig at det er viktig nasjonale myndigheter har oversikt.

Jan Tore Sanner (H)

Svar

Jan Tore Sanner: Vi ønsker oss alle en skole der verken elever eller voksne opplever trusler eller vold. Elevene skal være trygge på skolen og ha et godt læringsmiljø. Vi vet at det dessverre forekommer at elever utøver vold mot andre elever eller lærere. Vold og trusler er uakseptabelt. Målet er derfor først og fremst at vold i skolen forebygges, og ikke minst at barn og voksne som utsettes for vold får den hjelpen de trenger.
Vi må samtidig ha med oss at elevene som utøver vold selv er barn og unge som ofte har særskilte utfordringer og vansker de bærer med seg. Tallene viser blant annet at barn i spesialskoler eller spesialgrupper oftere utøver vold. Det er dessuten oftest de yngste barna i skolen som står bak volden. Dette kan blant annet skyldes at de har vanskeligere for å håndtere og gi uttrykk for følelsene sine i ord.
Vold mot elever i skolen registreres ikke systematisk på nasjonalt nivå, verken tilfeller med vold fra andre barn eller vold fra voksne. I Elevundersøkelsen svarer imidlertid elevene hvert år anonymt og trygt på spørsmål om blant annet trivsel, motivasjon og skolemiljø. Resultatene fra Elevundersøkelsen for 2017 viser at 1,1 prosent av elevene oppga at de var utsatt for å «bli slått, dyttet eller holdt fast» av medelever på skolen. Tallene representant Fagerås viser til i sitt spørsmål kjenner jeg ikke igjen, og jeg vet ikke hvilken kilde hun har dem fra.
På generelt grunnlag vil jeg understreke at vi må balansere ønsket om mer informasjon om skolen på nasjonalt nivå mot den belastningen stadig rapportering er for de som arbeider i skolen. Unødig rapportering er en tidstyv, som stjeler tid og oppmerksomhet vekk fra de viktige primæroppgavene for elever, lærere og ledelse ved skolen. Vi vet fra tidligere undersøkelser at de som jobber i sektoren mener dokumentasjon og rapportering kommer i veien for tid til undervisning og direkte oppfølging av elever som trenger det.
Gjennom Elevundersøkelsen får vi viktig og nyttig informasjon på nasjonalt nivå, samtidig som undersøkelsen kan brukes som et verktøy lokalt i den enkelte skoles arbeid med å sikre et trygt og godt læringsmiljø. Jeg mener vi i dag har funnet en hensiktsmessig balanse.