Skriftlig spørsmål fra Sandra Borch (Sp) til klima- og miljøministeren

Dokument nr. 15:1692 (2017-2018)
Innlevert: 29.05.2018
Sendt: 30.05.2018
Besvart: 05.06.2018 av klima- og miljøminister Ola Elvestuen

Sandra Borch (Sp)

Spørsmål

Sandra Borch (Sp): Vil statsråden raskt iverksette tiltak for å få ned ørnebestanden på steder hvor ørn gjør stor skade på rein, og vil statsråden sørge for at rovdyrpresset i tamreinområder blir redusert framover, særlig når det gjelder havørn og kongeørn?

Begrunnelse

Viser til flere oppslag i Troms Folkeblad angående utfordringer med ørn den siste tiden. (https://www.folkebladet.no/nyheter/2018/05/29/Fortviler-over-%C3%B8rneproblematikken-%E2%80%93-Kun-et-skuespill-16791124.ece)

Det var Klima- og miljødepartementet som i juni i fjor sendte ut et forslag som senker terskelen for skadefelling av kongeørn, på høring. Forslaget gjelder en midlertidig forsøksordning i to prosjektområder på Fosen og i Troms. For ett år siden krevde fylkesmann i Troms fortgang i saken med bakgrunn i bekymring for tilstanden for reindriftsnæringa.

Ola Elvestuen (V)

Svar

Ola Elvestuen: Stortinget har vedtatt et bestandsmål for kongeørn på 850 – 1200 hekkende par. Dette tilsvarer omtrent så mange kongeørnpar det er plass til i Norge, eller en såkalt mettet bestand. Det er ingen indikasjon på at bestanden er økende. Den har derimot vært stabil over flere år, og er innenfor bestandsmålsintervallet. Det er altså ikke rom for noen større reduksjon av kongeørnbestanden. Eksisterende kunnskap tyder på at ikke alle kongeørner gjør stor skade på beitedyr. Et tilfeldig uttak av kongeørn kan dermed ha svært liten eller ingen tapsreduserende effekt. Derfor rettes skadefelling mot individer som gjør stor skade. I kongeørnbestanden finnes det et større antall unge ikke-etablerte individer, som står klare til å ta over ledige områder. Dette betyr at skadefelling av en eller flere kongeørn kan ha en svært kortvarig effekt. Det er også uklart i hvor stor grad andre bakenforliggende årsaker kan medføre større tap i enkelte områder, slik som eksempelvis sykdommer og beiteforhold. Det er behov for økt kunnskap om kongeørnas rolle i dette og hvordan andre faktorer spiller inn. Dette mener jeg det er viktig å gjøre noe med. Det er derfor startet opp videre forskning på Fosen i Trøndelag, og tilsvarende prosjekt skal også igangsettes i Troms. Det er ikke dokumentert at havørn gjør skade på tamrein i Norge. Samtidig er det enkelte som mener at havørn likevel kan ha betydning for skadeomfanget, særlig fordi havørn kan konkurrere bort kongeørn fra sine bytter og dermed gjøre at kongeørn tar flere dyr. En reduksjon av havørnbestanden ser jeg ikke som aktuelt, men havørn vil inkluderes i den videre forskningen på dette området.