Skriftlig spørsmål fra Kjersti Toppe (Sp) til helseministeren

Dokument nr. 15:1776 (2017-2018)
Innlevert: 08.06.2018
Sendt: 08.06.2018
Besvart: 18.06.2018 av helseminister Bent Høie

Kjersti Toppe (Sp)

Spørsmål

Kjersti Toppe (Sp): Mener statsråden at helseforetakenes praktisering av hemmelighold om legemiddelpriser er lovlig og hva begrunner statsråden i så fall dette med, og hvorfor er ikke Stortinget opplyst om at dette kan være lovstridig?

Begrunnelse

Helseforetakene har siden 2016, med vedtak i 2017 praktisert hemmelighold av legemiddelpriser, på legemidler som helseforetakene forhandler om og kjøper inn. Helseforetakenes rapport om hvordan hemmeligholdet skal praktiseres er på høring. Bergens Tidende har 07. og 08. juni gjengitt flere høringsinstanser som bestrider lovligheten ved hemmeligholdet helseforetakene legger opp til. Blant disse er Helsedirektoratet, Statens legemiddelverk og Justisdepartementet.
Spørsmålsstilleren mener hemmelighold av legemiddelpriser hindrer at prioritering i helsetjenesten skjer i åpenhet og dette kan undergrave tillitten til helsetjenesten. Når det ikke er åpenhet om legemiddelpriser hindrer det offentlig innsyn i prioriteringene. Dette er et stort demokratisk problem som i verste fall kan føre til urettferdige skjevprioriteringer som rammer pasienter. Dette var også bakgrunnen for forslaget om å leggje ned dagens Beslutningsforum for nye metodar og sikre openheit om legemiddelprisar i Noreg Dokument 8:93 S (2017-2018), Innst. 195 S (2017-2018). Spørsmålsstilleren mener at det må sikres åpenhet om legemiddelpriser.

Bent Høie (H)

Svar

Bent Høie: Offentlighetsloven og forvaltningsloven åpner for at priser på legemidler kan unntas fra innsyn, dersom de etter en konkret vurdering kan anses som forretningshemmeligheter og dermed kan omfattes av taushetsplikten. Det er de regionale helseforetakene som må vurdere helt konkret hvilke rabatter som kan godtas og, innenfor de rammer dagens lovverk setter, hvilken informasjon det er aktuelt å unnta fra offentlig innsyn.
Jeg vil understreke betydningen av at med ansvaret for å treffe beslutninger om hvilke spesialisthelsetjenester som skal tilbys, følger også ansvaret for å vurdere ressursbruken innenfor et helhetlig finansieringsansvar. Innenfor rammen av forsvarlighetskravet, de økonomiske og juridiske rammer som Stortinget fastsetter og styringsdokumentene fra Helse- og omsorgsdepartementet, er ansvaret for å bestemme hvilke behandlinger som skal tilbys befolkningen i spesialisthelsetjenesten i dag en integrert del av de regionale helseforetakenes sørge for-ansvar, jf. spesialisthelsetjenesteloven § 2-1 a.
Det er de regionale helseforetakene som har ansvar for gjennomføring av legemiddelanskaffelser. Det er de regionale helseforetakene som må vurdere – innenfor lovgivningens rammer – om de skal innføre rutiner knyttet til åpenhet om legemiddelpriser og hva innholdet i slike rutiner eventuelt skal være. De regionale helseforetakene har også ansvaret for å etablere gode rutiner for håndtering av konfidensiell prisinformasjon ute i tjenesten.
Åpenhet om pris på legemidler ble omtalt i Prioriteringsmeldingen. Det ble drøftet at åpenhet om priser eller rabatter kan ha en kostnad, og at det i visse situasjoner må tas et valg mellom fordeler og ulemper ved åpenhet om priser. Et krav om åpenhet kan føre til at innkjøper av legemidler vil kunne gå glipp av til dels betydelige rabatter, og at legemidlene derfor ikke kan tilbys pasientene. Samtidig ble det understreket at bruk av rabattavtaler må håndteres innenfor de rammer som dagens lovverk setter. Offentleglova, forvaltningsloven og legemiddelloven regulerer i hvilken grad legemiddelpriser kan unntas offentlighet. Et samlet Stortinget sluttet seg til Prioriteringsmeldingen. Videre har Stortinget sluttet seg til forslagene i Prop. 83 L (2015–2016) Endringer i legemiddelloven (refusjonskontrakter og rabatter), som åpner for rabattavtaler mellom legemiddelindustrien og staten for legemidler som finansieres av folketrygden.