Skriftlig spørsmål fra Kari Henriksen (A) til helseministeren

Dokument nr. 15:1866 (2017-2018)
Innlevert: 18.06.2018
Sendt: 18.06.2018
Besvart: 25.06.2018 av helseminister Bent Høie

Kari Henriksen (A)

Spørsmål

Kari Henriksen (A): Hvordan har regjeringen fulgt opp målene om ideell andel i helse- og omsorgssektoren i sum, og hvilke mål er anbefalt for det enkelte helse- og omsorgsområde?

Begrunnelse

Det vises til Innst. 194 S (2017-2018): «Komiteens flertall, medlemmene fra Ap, Sp, SV og Krf, viser til Stortingets vedtak ved behandling av Dokument 8:85 S (2015–2016), jf. Innst. 102 S (2016–2017):

«Stortinget ber regjeringen fastslå et mål om vekst i andelen av den samlede helse- og omsorgssektoren som skal være organisert og drevet som ideell virksomhet, og på egnet måte legge frem for Stortinget en plan med kortsiktige og langsiktige tiltak for å oppnå dette.»

Bent Høie (H)

Svar

Bent Høie: I vedtak nr. 126 (2016–2017), 9. desember 2016 ba Stortinget regjeringen "fastslå et mål om vekst i andelen av den samlede helse- og omsorgssektoren som skal være organisert og drevet som ideell virksomhet, og på egnet måte legge fram for Stortinget en plan med kortsiktige og langsiktige tiltak for å oppnå dette". Vedtaket ble truffet ved behandling av Dokument 8:85 S (2015–2016), jf. Innst. 102 S (2016–2017).
Regjeringen har satt i verk en rekke ulike tiltak for å nå målsettingen om vekst i andelen av den samlede helse- omsorgssektoren som er organisert og drevet av ideell virksomhet. Det vises til omtale i Prop. 1 S (2016–2017) Helse- og omsorgsdepartementet, del II, kap. 761 der det framgår hvordan vedtaket er fulgt opp.
Ett av tiltakene i statsbudsjettet var forslag om å etablere en tilskuddsordning for dekning av ideelle virksomheters historiske pensjonskostnader knyttet til offentlig tjenestepensjonsordning fra 2018. Forslaget var en oppfølging av anbefalingene i NOU 2016: 12 Ideell opprydding som vil styrke konkurranseevnen og bedre rammevilkårene for mange ideelle organisasjoner. Ved behandlingen av budsjettet mente et flertall at innretningen på kompensasjonen måtte arbeides videre med før Stortinget vedtok en slik tilskuddsordning og at ordningen derfor ikke kunne besluttes. Regjeringen vil komme tilbake til saken i statsbudsjettet.
Da lov om offentlige anskaffelser ble behandlet i Stortinget, understreket Stortingets næringskomite i Innst. 358 L (2015–2016) behovet for at det norske regelverket fullt ut utnyttet det handlingsrommet som EUs regelverk til enhver tid gir. Regjeringen har fulgt opp dette med blant annet en utredning av den rettslige anledningen til å reservere konkurranser for ideelle etter at det nye anskaffelsesdirektivet ble gjennomført i norsk lovgivning 1. januar 2017.
Med utgangspunkt i denne utredningen, og i dialog med blant annet ideelle paraplyorganisasjoner, utformet Nærings- og fiskeridepartementet en veileder om hvordan oppdragsgivere kan vurdere om det er adgang til å reservere konkurranser for ideelle virksomheter. Veilederen ble publisert 20. desember 2017. Veilederen klargjør vilkårene for å reservere kontrakter for ideelle og åpner nye muligheter.
I foretaksmøtene i de regionale helseforetakene 16. januar 2018 fulgte jeg opp veilederen med å be Helse Sør-Øst RHF, Helse Vest RHF og Helse Midt-Norge RHF om å "reservere nye konkurranser for ideelle tjenesteleverandører innenfor tverrfaglig spesialisert rusbehandling, i den grad de regionale helseforetakene anser at de rettslige vilkårene er oppfylt". Bakgrunnen er at disse regionene har en lang tradisjon for reservasjon av kontrakter for ideelle og gode muligheter for konkurranse innenfor tverrfaglig spesialisert rusbehandling. Uten et slikt pålegg, kunne hvert av foretakene selv velge å inkludere også kommersielle, selv om de finner at det er rettslig anledning til å bare bruke ideelle. Vedtaket i foretaksmøtet gjennomfører derfor den politikken som Stortinget og regjeringen står bak.
I foretaksmøtet i Helse Nord RHF ba jeg om at også dette foretaket må utrede en viss grad av reservasjon av TSB for ideelle. Begrunnelsen for ikke å pålegge reservasjon av TSB i regionen er at en privat aktør, Sigma Nord AS, gir brukerne et omfattende tilbud lokalisert i regionen og at det ikke har vært vanlig å reservere konkurranser for ideelle. Det er derfor behov for å utrede nærmere hvordan ideelle leverandører kan ivaretas i regionen.
Innenfor spesialisert rehabilitering og psykisk helsevern har det også vært en langvarig og sterk tilstedeværelse av ideelle leverandører. Det har ikke vært tradisjon for å reservere konkurranser for ideelle når det gjelder spesialisert rehabilitering, og om lag 40 pst. av tilbyderne er kommersielle aktører. Blant disse er det flere familiedrevne virksomheter. Innenfor psykisk helsevern har regionene en ulik tilnærming. Jeg ba derfor i foretaksmøtet alle regionene om å utrede muligheten for fremover å reservere for ideelle tjenesteleverandører de volumene eller tilbudene som i dag ivaretas av ideelle innenfor rehabilitering og psykisk helsevern. Effekter for tjenestetilbudet skal inngå i utredningen.
Jeg la også til at foretakene skal utrede muligheten for fremover å øke reservert volum for ideelle. Dette er et tydelig politisk signal om at de regionale helseforetakene skal gjøre sitt ytterste for å reservere konkurransene også i fremtiden.
Det er lagt opp til en slik trinnvis tilnærming for å gi foretakene anledning til å vurdere de rettslige mulighetene og konsekvensene av ulike grader av reservasjon.
Formålet med både veilederen og vedtaket i foretaksmøtet er å bidra til at ideelle i årene som kommer kan leverer en økende andel av de offentlige helse- og omsorgstjenestene. Når ideelle kun skal konkurrere med hverandre, vil de ha større rom for å bygge videre på sine særtrekk.
Regjeringen har slått fast et mål om vekst, men veksten er ikke tallfestet. I brev av 13. juni 2017, som svar på spørsmål til skriftlig besvarelse nr. 1241 fra representanten Bollestad, opplyste jeg om følgende:
"Regjeringen er opptatt av god kvalitet og mangfold i offentlig helsetilbud. Regjeringen har derfor som målsetting en vekst i andelen av den samlede helse- omsorgssektoren som er organisert og drevet av ideell virksomhet".
Dette er i overensstemmelse med flertallets merknad i Innst. 102 S (2016–2017), som lå til grunn for anmodningsvedtaket:
"Komiteens flertall, medlemmene fra Arbeiderpartiet, Høyre, Fremskrittspartiet og Venstre, mener det ikke nødvendigvis er formålstjenlig å fastslå en bestemt prosentsats for ideelles virksomhet i helse- og omsorgstjenestene. Fellesskapets behov for supplerende og kvalitativt gode tjenester vil imidlertid være avhengig av et stadig sterkere samarbeid mellom offentlig og ideell sektor".
Ved behandlingen av Dokument 8:104 S (2017-2018) 19. april 2018 fattet Stortinget følgende vedtak: "Stortinget ber regjeringen instruere helseforetakene om at de ved kjøp av private institusjonsplasser skal prioritere ideelle aktører fremfor kommersielle aktører".
Jeg har merket meg at komiteens flertall uttalte følgende:
"Flertallet mener at Stortingets vedtak må føre til at staten som sykehusenes eier setter et tydelig krav om økt bruk av ideelle i helseforetakene, for eksempel ved å sette krav om dette i oppdragsdokumenter. Dette kan gjøres på ulike måter: det kan settes et prosentmål for vekst, eller helseforetakene kan pålegges å åpne nye tjenester for skjermede konkurranser for ideelle".
Regjeringen er opptatt av å styrke de ideelle virksomhetene, men det er også viktig at dette gjøres på en måte som ikke fører til et dårligere pasienttilbud. Jeg vil derfor vurdere hvordan oppdragene til de regionale helseforetakene bør konkretiseres for å ivareta Stortingets ønske om tydelighet.
Når det gjelder ideell andel i kommunesektoren så er Helsedirektoratet nå gitt i oppdrag å sette i gang et utredningsprosjekt med sikte på en kartlegging av ideell tjenesteproduksjon innenfor den kommunale helse- og omsorgstjenesten.
Gjennom dette oppnår vi to ting:
-Vi har bedt om en oversikt over hvor stor andel av de kommunale helse- og omsorgstjenestene som i dag er organisert og drevet som ideelle virksomhet.
-Vi vil også få en oversikt over årsaker til at kommunene velger eller velger bort ideelle aktører som leverandør av kommunale helse- og omsorgstjenester. Dette vil forhåpentligvis bidra til at vi ser hva kommunene opplever som nyttig og hvor skoen evt. trykker.
Departementet har bedt om at kartleggingen også skal omfatte kommersielle aktører for å få et bredere oversiktsbilde. Jeg vil se nærmere på hvilke tiltak som kan være aktuelle når resultatene av kartleggingen foreligger.