Knut Arild Hareide (KrF): Utviklingen av hel- og halvautonome våpensystemer utfordrer grunnleggende prinsipper i krigens folkerett.
Hva gjør regjeringen for å bidra til å utvikle nye politiske og juridiske reguleringer for å sikre meningsfull menneskelig kontroll over denne type våpen?
Begrunnelse
I Innst. 439 S (2016–2017) fra utenriks- og forsvarskomiteen, til Stortingsmelding 36 (2016-2017) står det:
"Komiteen mener Norge må utvikle sin egen kompetanse og ta nødvendige internasjonale initiativ for å regulere utvikling og bruk av hel- og halvautonome våpensystemer og annen ny teknologi som kan utfordre grunnleggende prinsipper i krigens folkerett."
De siste årene har den raske teknologiske utviklingen av ubemannet militærteknologi endret moderne krigføring dramatisk. Autonome våpen, som vil kunne identifisere og angripe mål uten at mennesker har meningsfull kontroll over beslutningsprosessen eller handlingen, bringer nye humanitære og juridiske utfordringer. Et spørsmål er hvem som vil være ansvarlig for et drap besluttet og utført av en maskin.
Dersom vi tillater at maskiner får ta avgjørelser om hvem som får leve og dø, krysser vi også en grunnleggende moralsk og etisk grense. Krigens folkerett adresserer oss mennesker. Det handler om distinksjon, militær nødvendighet og om proporsjonalitet, men det handler også om å anerkjenne verdien av det livet du er i ferd med å ta.
Det er også grunn til å frykte, som rapporten fra FN sin spesialrapportør påpekte i 2013, at autonome våpen vil kunne senke terskelen for å gå til væpnet angrep. Rapporten advarte også mot at slike våpen kan bli brukt av stater til å undertrykke innenlandske fiender og “å terrorisere befolkningen som helhet.” Videre påpeker spesialrapportøren at autonome våpen vil kunne bli brukt av ikke-statlige aktører som kriminelle kartell og terroristgrupper.
KrF mener det haster å få til internasjonal enighet om å regulere utvikling og bruk av autonome våpen. Det pågår nå en diskusjon i FN-konvensjonen om inhumane våpen (CCW), om definisjon og regulering av autonom våpenteknologi. To formelle Ekspertgruppe-møter har blitt avholdt i CCW siden desember 2017, og et tredje møte er planlagt i august 2018. Så langt har 24 stater CCW tatt til ordet for at den beste løsningen er å forby utvikling og bruk av denne type våpen.
FNs Generalsekretær la i mai frem FNs nye nedrustningsagenda: ”Securing our common future, an agenda for disarmament”, som også tar opp problemstillingene knyttet til autonome våpen. Gueterres uttalte at mennesket alltid må ha kontroll over denne type våpen, og at eksisterende internasjonal rett på feltet er utilstrekkelig.
For å få på plass nye juridiske rammer, er man avhengige av å få på plass en felles forståelse av hva som skal reguleres. Definisjonsutfordringen vil derfor være hovedsaken på neste CCW-møte om autonome våpen i august 2018. Viktige spørsmål vil være hvilke funksjoner i et våpensystem, om noen, bør kunne utføres autonomt og hvordan kan man definere “meningsfull menneskelig kontroll” over våpensystemer. Så langt kan vi ikke se at Norge har tatt klar stilling i debatten.
Regjeringen bør bidra aktivt og konstruktivt til arbeidet i CCW for å forby utvikling og bruk av autonome våpensystemer, ved å fremme egne forslag, eller støtte andre lands forslag som sikrer meningsfull menneskelig kontroll. Dette inkluderer også å bidra aktivt til å oppnå enighet om anvendbare definisjoner.