Skriftlig spørsmål fra Knut Arild Hareide (KrF) til utenriksministeren

Dokument nr. 15:1900 (2017-2018)
Innlevert: 21.06.2018
Sendt: 21.06.2018
Besvart: 29.06.2018 av utenriksminister Ine M. Eriksen Søreide

Knut Arild Hareide (KrF)

Spørsmål

Knut Arild Hareide (KrF): Utviklingen av hel- og halvautonome våpensystemer utfordrer grunnleggende prinsipper i krigens folkerett.
Hva gjør regjeringen for å bidra til å utvikle nye politiske og juridiske reguleringer for å sikre meningsfull menneskelig kontroll over denne type våpen?

Begrunnelse

I Innst. 439 S (2016–2017) fra utenriks- og forsvarskomiteen, til Stortingsmelding 36 (2016-2017) står det:

"Komiteen mener Norge må utvikle sin egen kompetanse og ta nødvendige internasjonale initiativ for å regulere utvikling og bruk av hel- og halvautonome våpensystemer og annen ny teknologi som kan utfordre grunnleggende prinsipper i krigens folkerett."

De siste årene har den raske teknologiske utviklingen av ubemannet militærteknologi endret moderne krigføring dramatisk. Autonome våpen, som vil kunne identifisere og angripe mål uten at mennesker har meningsfull kontroll over beslutningsprosessen eller handlingen, bringer nye humanitære og juridiske utfordringer. Et spørsmål er hvem som vil være ansvarlig for et drap besluttet og utført av en maskin.

Dersom vi tillater at maskiner får ta avgjørelser om hvem som får leve og dø, krysser vi også en grunnleggende moralsk og etisk grense. Krigens folkerett adresserer oss mennesker. Det handler om distinksjon, militær nødvendighet og om proporsjonalitet, men det handler også om å anerkjenne verdien av det livet du er i ferd med å ta.

Det er også grunn til å frykte, som rapporten fra FN sin spesialrapportør påpekte i 2013, at autonome våpen vil kunne senke terskelen for å gå til væpnet angrep. Rapporten advarte også mot at slike våpen kan bli brukt av stater til å undertrykke innenlandske fiender og “å terrorisere befolkningen som helhet.” Videre påpeker spesialrapportøren at autonome våpen vil kunne bli brukt av ikke-statlige aktører som kriminelle kartell og terroristgrupper.

KrF mener det haster å få til internasjonal enighet om å regulere utvikling og bruk av autonome våpen. Det pågår nå en diskusjon i FN-konvensjonen om inhumane våpen (CCW), om definisjon og regulering av autonom våpenteknologi. To formelle Ekspertgruppe-møter har blitt avholdt i CCW siden desember 2017, og et tredje møte er planlagt i august 2018. Så langt har 24 stater CCW tatt til ordet for at den beste løsningen er å forby utvikling og bruk av denne type våpen.

FNs Generalsekretær la i mai frem FNs nye nedrustningsagenda: ”Securing our common future, an agenda for disarmament”, som også tar opp problemstillingene knyttet til autonome våpen. Gueterres uttalte at mennesket alltid må ha kontroll over denne type våpen, og at eksisterende internasjonal rett på feltet er utilstrekkelig.

For å få på plass nye juridiske rammer, er man avhengige av å få på plass en felles forståelse av hva som skal reguleres. Definisjonsutfordringen vil derfor være hovedsaken på neste CCW-møte om autonome våpen i august 2018. Viktige spørsmål vil være hvilke funksjoner i et våpensystem, om noen, bør kunne utføres autonomt og hvordan kan man definere “meningsfull menneskelig kontroll” over våpensystemer. Så langt kan vi ikke se at Norge har tatt klar stilling i debatten.

Regjeringen bør bidra aktivt og konstruktivt til arbeidet i CCW for å forby utvikling og bruk av autonome våpensystemer, ved å fremme egne forslag, eller støtte andre lands forslag som sikrer meningsfull menneskelig kontroll. Dette inkluderer også å bidra aktivt til å oppnå enighet om anvendbare definisjoner.

Ine M. Eriksen Søreide (H)

Svar

Ine M. Eriksen Søreide: Ny våpenteknologi fører med seg nye dilemmaer selv om gjeldende regler i internasjonal humanitærrett også gjelder fullt ut for den nye teknologien. Utfordringen er hvordan reglene anvendes på nye våpen eller krigføringsmetoder, og hvor grensenene trekkes for hva slags våpenteknologi som kan brukes i tråd med reglene.

En ny utfordring er utviklingen innenfor våpenteknologi som introduserer større grad av automatikk eller ‘robotisering’, og etter hvert potensielt fullt ut autonome våpen. Blant de spørsmålene vi står overfor, er om man vil ha tilstrekkelig kontroll over slike våpen til å kunne sikre overholdelse av folkerettens regler, inkludert humanitærrettens krav om at angrep kun blir rettet mot lovlige mål, og ikke mot sivile eller andre som har krav på beskyttelse.

Norge er derfor blant de stater som er skeptiske til hvorvidt det er mulig å utvikle fullt ut autonom våpenteknologi som vil kunne operere innenfor folkerettens rammer. Vårt utgangspunkt er at alle våpentyper som ikke kan anvendes i tråd med humanitærretten, må anses som forbudte.

Norge støttet vedtaket på tilsynskonferansen i 2016 om å etablere en permanent ekspertgruppe om dødelige autonome våpensystemer (Lethal Autonomous Weapons Systems, LAWS) innenfor konvensjonen om visse Konvensjonelle Våpen (CCW). Den kan bidra til å legge grunnleggende føringer for den videre diskusjonen. Hittil har det vært holdt to møteserier. Det er ikke internasjonal enighet om hvordan begrepet autonome våpen skal defineres. Ekspertgruppemøtet i april viste likevel at det er økende enighet om at man må beholde menneskelig kontroll over et våpensystems kritiske funksjoner, og at dette må være sentralt ved utformingen av en definisjon. Dette er i tråd med norske synspunkter. Samtidig er det ulike syn på hva ‘menneskelig kontroll’ og ‘kritiske funksjoner’ betyr i praksis. Dette er en sentral diskusjon der det er viktig å komme fram til løsninger som sikrer full gjennomføring av humanitærrettens regler.

Etter en periode med liten fremdrift i diskusjonen om regulering av autonome våpen er det nå tegn til ny dynamikk i prosessen etter at Tyskland og Frankrike nylig fremmet forslag om å vedta en politisk erklæring om retningslinjer for hvordan stater skal forholde seg til utviklingen av slike våpen.

En slik politisk erklæring vil være et mulig kompromiss mellom de land som ønsker et rettslig bindende instrument, og land som ikke ønsker noen form for regulering. Sistnevnte land peker på at det i første rekke er behov for gode nasjonale vurderinger av våpens lovlighet forut for anskaffelse og produksjon (også kalt artikkel 36-prosesser, ref. kravet om å foreta slike vurderinger i Tilleggsprotokoll I til Genèvekonvensjonene artikkel 36). Norge støtter erfaringsutveksling og informasjonsdeling på dette området.

Norge vil ta en aktiv rolle i diskusjonen om fullt ut autonome våpen, både i og utenfor CCW, for å sikre at grunnleggende prinsipper om menneskelig kontroll og etterlevelse av humanitærrettens bestemmelser legges til grunn. Regjeringen viderefører Norges langvarige pådriverrolle innenfor humanitærretten.