Skriftlig spørsmål fra Sigbjørn Gjelsvik (Sp) til justis-, beredskaps- og innvandringsministeren

Dokument nr. 15:2008 (2017-2018)
Innlevert: 03.08.2018
Sendt: 06.08.2018
Besvart: 09.08.2018 av justis-, beredskaps- og innvandringsminister Tor Mikkel Wara

Sigbjørn Gjelsvik (Sp)

Spørsmål

Sigbjørn Gjelsvik (Sp): Hvilken sikkerhetsvurdering har norske myndigheter av kinesiske mobilselskaper som Huawei og deres aktivitet i Norge, og foretas det oppdaterte sikkerhetsvurderinger og tiltak i Norge som følge av nye vurderinger av sikkerhetsrisiko som gjøres blant våre allierte?

Begrunnelse

Ifølge NRK 4. august advarer det demokratiske partiet i USA kandidater ved valget i november om ikke å bruke kinesiske Huawei- eller ZTE-mobiler fordi de anses å være en sikkerhetsrisiko. Det amerikanske forsvarsdepartementet har allerede sluttet med å selge mobiltelefoner og modem produsert av Huawei og ZTE i butikker i militærleirer og baser, fordi de anser dem for å være en potensiell sikkerhetsrisiko.
Politiets sikkerhetstjeneste har tidligere uttrykt bekymring for at norske myndigheter ikke har god nok kontroll over det norske telekomnettet, blant annet som følge av at Huawei har blitt sluppet til som en sentral aktør på utbyggersiden. PST har fremhevet at selskapet er fra et land som Norge ikke har noe sikkerhetspolitisk samarbeid med.

Tor Mikkel Wara (FrP)

Svar

Tor Mikkel Wara: Jeg vil innledningsvis vise til at det er Politiets sikkerhetstjenestes (PST) primære ansvar å forebygge og etterforske straffbare handlinger mot rikets sikkerhet. Dette gjør tjenesten gjennom ulike metoder og arbeidsmåter. Sentralt står blant annet innsamling av informasjon og samarbeid med andre tjenester nasjonalt og internasjonalt. De vurderinger av sikkerhetsrisiko som gjøres av våre allierte, vil inngå i den løpende informasjonsinnhentingen som foregår i PST.
I den åpne trusselvurderingen for 2018 anser PST bl.a. virksomheter innen kritisk infrastruktur som særskilt utsatt etterretningsmål, og flere lands tjenester, deriblant kinesiske, vil kunne utføre uønsket og skadelig virksomhet på dette området.
Sikkerhetslovens § 29a har til hensikt å motvirke at kritisk infrastruktur blir utsatt for, eller brukt til, spionasje og sabotasje. Bestemmelsen pålegger virksomheter som eier eller rår over kritisk infrastruktur, å foreta en risikovurdering ved anskaffelser til kritisk infrastruktur, og å handle ut fra utfallet av risikovurderingen. Bestemmelsen pålegger virksomheter å varsle myndighetene dersom virksomheten ønsker å gjennomføre en anskaffelse som kan innebære en ikke ubetydelig risiko for at sikkerhetstruende virksomhet blir etablert eller gjennomført.
Som ett av flere viktige tiltak på dette området ble Ekom-sikkerhetsforum etablert i 2014. Forumet ledes av Nasjonal kommunikasjonsmyndighet (Nkom) og består av, foruten Nkom, de største ekom-tilbyderne, Nasjonal sikkerhetsmyndighet, Etterretningstjenesten og PST. Forumet utveksler informasjon om trusselbilde og om planer og tiltak for sikre nett og tjenester. Forumet arbeider på gradert nivå og medvirker til at ansvarlige virksomheter har god informasjonstilgang for sine risikovurderinger og sitt sikkerhetsansvar.