Skriftlig spørsmål fra Siv Mossleth (Sp) til klima- og miljøministeren

Dokument nr. 15:2064 (2017-2018)
Innlevert: 14.08.2018
Sendt: 15.08.2018
Besvart: 22.08.2018 av klima- og miljøminister Ola Elvestuen

Siv Mossleth (Sp)

Spørsmål

Siv Mossleth (Sp): KLD vil overkjøre lokal forvaltning og rovviltnemda i Nordlands vedtak. Nordland har den laveste tilgangen på kalv etter tap i samisk reindrift. Nå under 40 %, og det holder på å knekke både en næring og en kultur. Her finnes også sørsamisk og lulesamisk reindrift.
Hvordan kan regjeringa godta at kunnskap om bjørn er nok kunnskap for å gjøre endringer, og dermed se bort fra vedtaket om å vurdere forslagene til bjørnesone i forhold til statens folkerettslige forpliktelser overfor den samiske reindrifta?

Begrunnelse

Rovviltnemda i Nordland vedtok enstemmig under arbeidet med ny forvaltningsplan:

Forvaltningsplanen med nye alternativer for bjørnesoner kan ikke tas stilling til uten at det foreligger en konsekvensutredning som belyser næringsutøvelse og andre samfunnsinteresser, sett i sammenheng med bestandsmålene og konsekvenser av annet rovvilt, jerv, gaupe og ørn. Bjørnesonen i planen fra 2011 ligger fast inntil videre.

I tillegg må det foreligge en vurdering av forslagene i forhold til statens folkerettslige forpliktelser overfor den samiske reindrifta.

Følgende hensyn skal tillegges vekt i en konsekvensutredning:

Næringsutøvelse av enhver karakter

Andre samfunnsinteresser

Bosetting og livskvalitet

Jaktinteresser

Forholdet til lokalsamfunn

Redusere tap på husdyr

Redusere konfliktgrunnlaget mellom mennesker og rovdyr

Det er bare 21 år siden kong Harald for første gang beklaget uretten mot det samiske på vegne av den norske staten. Nå holder regjeringas rovviltpolitikk på å knekke en samisk næring og en kultur.

Inntektene fra slaktinga blir dårlig når tilgangen på kalv etter tap er så lav som 39 prosent. Det er også vanskelig å utvikle flokken. Det er heller ikke slik at reineierne syns det er greit å leve av å fôre rovviltet. Slaktevektene på okser mellom 1-2 år er veldig gode i Nordland, så det er ikke slik at reinene er magre og i dårlig kondisjon. En reduksjon av rovviltbestanden er nødvendig for å sikre overlevelsen til reindrifta i Nordland, ikke en oppbygging av bjørnestammen i reinbeitedistrikt og kalvingsland.

Rovviltforvaltningen skal også bygge på erfaringsbasert kompetanse. Målet er at den regionale myndigheten i rovviltforvaltningen skal styrkes. De regionale rovviltnemdene som har reineiere med, har kompetanse også basert på erfaringer. Men når nemdene utøver lokal forvaltning, kommer gjerne overprøvingene fra direktorat og departement. Både tidligere klima- og miljøvernminister Vidar Helgesen og minister Ola Elvestuen har gjennom svar på skriftlige spørsmål bekreftet regjering har rovviltet som hovedmål. Det er et brudd med Stortingets rovviltforlik og den todelte målsetninga. Ministrene viser stadig til soneinndeling, uten å ta hensyn til eksempelvis Odden, forsker i NINA, som på fagseminaret i forbindelse med forvaltningsplanarbeidet uttalte at nemda i Nordland hadde en umulig oppgave med å oppfylle soneforvaltningen. Derfor trenges både en konsekvensutredning som belyser næringsutøvelser og andre samfunnsinteresser og vurderingen etter folkerettslige forpliktelser ovenfor den samiske reindrifta.

Ola Elvestuen (V)

Svar

Ola Elvestuen: Denne regjeringen fører en rovviltpolitikk som er i samsvar med Bernkonvensjonen, naturmangfoldloven, rovviltforlikene av 2004 og 2011 samt flertallsvedtaket om ulv i 2016. Naturmangfoldloven er utformet på en slik måte at den ikke skal komme i konflikt med forhold knyttet til urfolk og minoriteter, jf. Ot.prp. nr. 52 (2008-2009) kapittel 2.7.

Dette innebærer blant annet at vi ikke har bestandsmål for ulv i samiske tamreinområder. Fordi 40 % av Norges areal er tamreinområde er det vanskelig å komme utenom at man må ha noe rovvilt i disse områdene. Deler av det nasjonale bestandsmålet for jerv, gaupe, bjørn og kongeørn skal derfor nås innenfor samiske tamreinområder. Bestandsmålene for jerv, gaupe og bjørn er imidlertid satt lavt i disse områdene, blant annet av hensyn til samisk tamreindrift. Bestandsmålene Stortinget har satt for disse tre artene er for øvrig så lave at artene vil fortsette å være klassifisert som sterkt truede på Norsk rødliste for arter selv når bestandsmålene nås.

Antallet rovviltskader på nasjonalt nivå har en klar nedadgående trend. Sau erstattet som tatt av rovvilt er redusert med 41 prosent siden 2013. Tamrein erstattet som tatt av rovvilt er redusert med 26 prosent siden 2013. I samme periode har erstatning for sau tapt til rovvilt i Nordland har gått ned med omtrent 50 prosent, mens erstatning for rein tapt til rovvilt har vært omtrent på samme nivå. Det er jerv og gaupe som forårsaker hoved andelen av tapene i Nordland.

Den todelte målsettingen innebærer at vi skal ha både rovvilt og beitedyr i Norge. I områder som prioriteres for rovvilt skal det legges vekt på de store rovdyrenes biologi, nåværende utbredelse og hva som er egnede leveområder for de ulike artene. Dette er en forutsetning for å kunne oppnå bestandsmålene for store rovdyr i prioriterte rovviltområder. I områder for beitedyr skal omfang og utforming legge til rette for en forutsigbar og levedyktig næringsdrift.

Klima- og miljødepartementet og Landbruks- og matdepartementet ga allerede i 2014 generelle signaler om behovet for en tydeligere soneforvaltning i region 7. Dette er fulgt opp med mer konkrete føringer direkte til regionen i brev og møter i 2015, 2016, 2017 og 2018. Jeg konstaterer at nemnda, etter fire år, ikke har gjennomført endringer i planen i tråd med de signaler som er gitt. Jeg viser også til at i gjeldende forvaltningsplan har rovviltnemnda i region 7 valgt å beholde det samme yngleområdet for bjørn som i forvaltningsplanen fra 2011. Miljødirektoratet hadde allerede i 2011 faglige innsigelser til det fastsatte området. Miljødirektoratet hadde også i 2017 flere faglige innvendinger til den nye forvaltningsplanen for region 7. Direktoratet er tydelig på at store deler av området som er satt av til yngleområde ikke er egnet som leveområde for bjørn. Direktoratet påpeker videre at dersom området ikke endres eller utvides vil det bli svært vanskelig å oppnå den regionalt fastsatte målsetningen på 1 årlig yngling av bjørn innenfor region 7.

Ved fastsetting av soner for både rovvilt og beitedyr vil det måtte gjøres prioriteringer som i noen tilfeller vil innebære at områder som er gode for rovvilt ikke nødvendigvis blir rovviltprioriterte områder. På samme måte kan ikke alle gode beiteområder bli beiteprioriterte områder. Her må det gjøres en avveining der blant annet hensynet til bestandsmålet, og til behovet for å ha en soneinndeling som er minst mulig konfliktfylt, vektlegges. Samiske interesser vil også være et sentralt hensyn som inngår i denne avveiningen.

Når det gjelder spørsmålet om å se bort fra Rovviltnemndas vedtak om innhenting av kunnskap, antar jeg at representanten viser til Rovviltnemndas vedtak av 30. mai 2018. I vedtaket fremgår det at "Nemnda avventer ytterligere utredninger før det tas stilling til evt. endringer i bjørneområdet". Hvilken type utredninger Rovviltnemnda ønsker å innhente fremgår imidlertid ikke. Jeg mener at vi i utgangspunktet har god nok kunnskap til å kunne gjøre nødvendige endringer i soneinndeling for bjørn i regionen. Departementet vil i den videre prosessen ha kontakt med rovviltnemnda i region 7, sekretariatet til nemnda og Miljødirektoratet. Det er nødvendig å få på plass en forvaltningsplan som kan legge til rette for at vi når vårt bestandsmål for ynglende bjørn i denne regionen.